KVINNER: Det finnes unntak. Det er funnet noen inskripsjoner med kvinnelige navn fra de første århundrene av vår tidsregning. Som for eksempel er det funnet en inskripsjon på en gravsten i Smyrna, der det på gresk står: «Jødinnen Rufina, leder av synagogen», skriver Elisabeth E. Levy.

For aller første gang

Faktum er vel dessverre at fra bibelske kvinneskikkelser som var dommere, så er kvinnens religiøse stilling i ortodoks jødedom svært svekket.

Et uttrykk på hebraisk sier at for alle ting finnes det en første gang. Og i forrige uke i Israel skjedde det flere ting for første gang; for første gang ble en kvinne utnevnt til åndelig leder og halaisk autoritet for en ortodoks synagoge.

Det er Marili Mirvis fra Shirat Tamar-synagogen i Efrat. Kvinner har innehatt dette embetet før, men da alltid sammen med en mannlig rabbiner. Så det er første gang en kvinne er utpekt til å fylle dette vervet alene.

Derfor er det et viktig landemerke. Marili Mirvis har nylig avsluttet et femårig studium fra «Women’s Institute of Halakhic Leadership». Dette er et bevis på at kvinner i jødisk lederskap kan gå hånd i hånd med Halacka (jødisk lov) og Mesorah (jødisk tradisjon).

Nylig ble det utgitt en ny jødisk bønnebok i Israel. Den bærer navnet «Tefilat haAdam» eller «et menneskets bønn». Den nye «siddur’en» eller bønneboken er redigert av to kvinnelige reformrabbinere i Jerusalem.

Det er første gang to kvinnelige rabbinere utgir en bønnebok i Israel. Siddur’en skiller seg ut ved å inneholde både gamle og velkjente bønner så vel som nye bønner for en ny tid.

Men utviklingen og dynamikken varierer i forskjelliger sektorer her i Israel. Så mens mange «moderne ortodokse» nå kan akseptere kvinnelige ledere, så går mange av de ultraortodokse retningene i stikk motsatt retning.

Det har de senere årene dukket opp nye grupperinger av ultraortodokse som går under kallenavnet «Taliban-kvinnene». Disse ultraortodokse kvinnene ser til forveksling ut i klesveien som svært religiøse kvinner innenfor Islam.

De er helt tildekket, noen har sågar hele ansiktet dekket til, inkludert øynene. Selv ganske unge jenter har tatt i bruk denne «nye klesstilen» selv om ansiktet enn så lenge får kjenne solens stråler.

I forrige uke skjedde det en unik debatt om Halacka (jødisk lov) online. For første gang på hebraisk satte en messiansk jøde og en ortodoks rabbiner seg sammen for å diskutere «den muntlige lov» eller «Torah shebe’al pe».

Det var Dr. Eitan Bar fra «One for Israel» og den ortodokse rabbineren Hajim Sheitrit som snakket sammen på direkten uten redigering. Dette møtet var historisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ifølge rabbinsk jødedom har disse utenom-bibelske lovene blitt tradert fra generasjon til generasjon. Og rabbinsk jødedom hevder at «denne muntlige lov» ble gitt til Moses på Sinai og at den har guddommelig autoritet.

Eitan Bar på sin side hevdet at «den muntlige lov» er av mye senere dato, og selv om den inneholder mye fint, så har den et menneskelig, og ikke et guddommelig opphav, og derfor er den muntlige lov ikke autoritativ for jøder. Det er det bare Bibelen som er.

Den messianske jøden og den ortodokse rabbineren ble langt fra enige. Men de skrev historie. Og de skiltes som venner selv om debatten til tider var ganske opphetet.

Paradoksalt nok ble det et bi-emne som tok opp mye av tiden, og det var Talmuds syn på kvinnen. Eitan Bar siterte flere svært nedsettende beskrivelser av kvinnen i Talmud.

For bare å sitere noen: «Kvinnen er lat og stinker. Hun er mannens eiendom og han kan gjøre med henne som han vil. Hun er bare et redskap», og andre ting som ikke egner seg på trykk.

Eitan Bar spurte om dette var guddommelige, inspirerte ord fra Gud på Sinai. Dette fikk rabbineren til å vise muskler. Slik var ikke praksis i jødedommen - hevdet han. De satte kvinnen svært høyt.

Det var bare å spørre hans kone og de 11 barna deres. Han viste til mange positive utsagn om kvinnen i Talmud som for eksempel at «takket være kvinnene ble Israel fridd ut fra fangenskapet i Egypt».

Så finnes det nok både positive og negative utsagn om kvinnen i den muntlige lov.

Men faktum er vel dessverre at fra bibelske kvinneskikkelser som var dommere, som Deborah, og profetinner som Hulda i det gamle Israel, så er kvinnens religiøse stilling i ortodoks jødedom svært svekket. Fra Det andre templets tid blir kvinnens stilling i det offentlige rom redusert.

Hun styrer hus og hjem, men hennes stemme i det offentlige rom forsvinner nesten helt. Desto mer oppsiktsvekkende var derfor utnevnelsen av Marili Mirvis i forrige uke.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det finnes unntak. Det er funnet noen inskripsjoner med kvinnelige navn fra de første århundrene av vår tidsregning.

Som for eksempel er det funnet en inskripsjon på en gravsten i Smyrna, der det på gresk står: «Jødinnen Rufina, leder av synagogen». Det er funnet åtte slike greske gravinskripsjoner fra det 4.-5. århundre som titulerer kvinner som «presbytera», eller «eldste».

Men pave Gelasius (492–496) klager i et brev til biskopene i det sørlige Italia over «kristne kvinner som gjør tjeneste ved alteret».

Denne skikken ville han ha slutt på. Og disse kvinnene var nok heller unntaket enn regelen, men det viser oss et vindu inn til et mer nyansert bilde.