«Problemet er etter vårt skjønn at Åpen folkekirke på flere måter feilvurderer hvordan kirken kommer fram til hva den skal lære og hva det innebærer å leve som en kristen». Bildet viser Åpen folkekirkes styreleder Sturla Stålsett. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix
Folkemeningen og kirkens tro
Organisasjonen Åpen folkekirke tar sikte på å bli et permanent kirke–parti. Den politiske plattformen innebærer en radikal nyorientering når man søker å finne retning for kirkens tro og liv.
Den som måtte mener at det bare dreier seg om ett isolert etisk spørsmål når det blåser opp til strid foran høstens valgt til Den norske kirkes demokratiske organer, bør tenke seg om en gang til. Å lese intervjuet med Åpen folkekirkes styreleder Sturla Stålsett i dagens avis kan være en nyttig forberedelse til refleksjonen.
Ønsket om å endre ekteskapsforståelsen i kirken er bare et symptom på en grunnholdning som bryter med hvordan klassisk kristen teologi er blitt utformet. «Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut av Guds munn», sa Jesus selv. Hva vi skal tro og hvordan vi skal leve, er ikke spørsmål som vi finner svar på gjennom meningsmålinger, heller ikke hvis det utelukkende er døpte mennesker som deltar.
Nå påstår vi ikke at Åpen folkekirke mener kristen tro kan være hva som helst. Organisasjonen understreker at den slutter seg til Den norske kirkes bekjennelse og selvforståelse, slik denne kommer til uttrykk i visjonsdokumentet som er vedtatt av Kirkemøtet. Visjonsdokumentet sier ikke bare at kirken skal være tjenende og åpen, men også bekjennende og misjonerende. Faktisk nevnes det først at kirken skal være bekjennende og misjonerende. Det er naturlig. Kirken må jo ha et fellesskap å invitere til, og et budskap å gå med, for at det i det hele tatt skal gi mening å være tjenende og åpen. Stålsett poengterer da også med rette at kirkens tro er sentrert rundt Jesus Kristus.
