MULIGHETER: For meg fremsto han bare som en vaskekte homofob, og en forkjemper for et samfunn hvor kjønn bestemmer hvilke muligheter du har, skriver Henrik Kjellmo Larsen. Bildet er fra Kirkemøtet i 2013.
Birgit Opheim
Folkekirken med lav dør og smal port
«Kjerringer som ikke har mannfolk skal jo ikke drive politikk!» «Dere homofile kan jo ikke engang vigsles i kirken, skjønner du ikke at det betyr at det du gjør er feil?»
Dette, blant utallige andre hårreisende påstander og «selvfølgeligheter» var noe av det jeg ble møtt med da jeg lørdag forrige uke kom i prat med en eldre herre på biblioteket.
Han omtalte seg selv som kristen, bokstavtro sådan. Bibelen var Herrens ord, og hvem var vi som ville tolke dette inn i det moderne samfunn?
For meg fremsto han bare som en vaskekte homofob, og en forkjemper for et samfunn hvor kjønn bestemmer hvilke muligheter du har. Jeg tar gjerne debatter om tro, tvil, kjønnsroller, og en kjønnsnøytral ekteskapslov – men når dialogen blir til en så høylytt monolog at vedkommende blir kastet ut av biblioteket, ligger ikke premisset der.
