Fjerningen av bekjennelsesparagrafen er ikke problemet

Årsaken til utviklingen er ikke fjerningen av kravet til kristen bekjennelse, men utviklingen i hva en kristen bekjennelse betyr.

Det er med en ydmyk følelse jeg skriver et svar på leserinnlegg fra et forbilde som Johannes Kleppa. Likevel tror jeg han peker på feil årsak til den uheldige utviklingen i KrF.

Les Johannes Kleppas leserinnlegg: Kristeleg Folkeparti – nominasjon og tillit

I likhet med Kleppa ser jeg det som beklagelig at KrF fjernet kravet til kristen bekjennelse. Jeg har derimot ingen tro på at dette er en god forklaring på at KrF ikke ser ut til å lenger fremme et kristent syn på ekteskapet. Støtten til rosa-kompetanse er ikke bare en støtte til et brudd med kristen samlivsetikk, men på at etikk på noen måte skal styre samliv.

De personene med ansvar for utviklingen var i all hovedsak aktive i KrF før fjerningen av bekjennelseskravet. Så vidt jeg vet mener personene Kleppa refererer til å stå for en kristen bekjennelse i dag. De som argumenterte for opphevelse av bekjennelsesparagrafen hadde på mange måter rett i at det ikke var en garanti for politiske holdninger.

Utviklingen i KrF som både Kleppa jeg ser som problematisk er et resultat av en langt mer grunnleggende utvikling, utviklingen i Norges kristenliv. KrF har alltid inkludert en bredde i Kristen-Norge, utviklingen i KrF er et resultat i utviklingen i Kristen-Norge. Debatten på kirkemøtet er ett eksempel, og flere frimenigheter ser ut til å ha den samme utviklingen.

LES OGSÅ: Etter bekjennelsesparagrafen

Det bibeltro kristenfolket er et overveldende mindretall i Norge, og det er et nødvendig spørsmål å stille om KrF er et tjenlig redskap for å fremme klassisk kristne verdier og etikk. Selv tror jeg at det fortsatt er det. Selv om det på en del områder er en uheldig utvikling, er det mange som bærer frem en klassisk kristen etikk i fylker og kommuner. Forhåpentligvis får vi se det i valget til høsten. Videre tenker jeg det er viktig ikke å bare fokusere på det vi er uenige i, men også det vi setter pris på. KrFs stortingsgruppe har i denne perioden både forsvart legenes rett til reservasjon mot abort, og kristendommens plass i skolen, noe som er prisverdig.

LES OGSÅ: KrF tar grasrota på alvor

Å danne nye partier er jeg redd vil fjerne et hvert håp om politisk påvirking. Jeg ser ingen grunn til at det skal gå annerledes med Partiet De Kristne enn det har gått med Kristent Samlingsparti. Den delen av Kristen-Norge Kleppa og jeg tilhører, er ikke mange og/eller organiserte nok til å alene kunne drive frem et parti med reell politisk innflytelse. Tross alt er dette formålet med et politisk parti.

Jeg er enig med Kleppa i alle de aktuelle sakene, men vi må fordele skylden der den hører hjemme. Skylden for en uheldig utvikling i KrF er ikke fjerningen av bekjennelsesparagrafen, men at store deler av kristenfolket ikke lenger tenker at en kristen bekjennelse av konsekvenser på de politikkområdene som er oppe til debatt. Det som trengs er ikke å minne KrF på gamle feilgrep, men å vekke Kristen-Norge til at en kristen bekjennelse får konsekvenser for politisk engasjement.