Fint at NLM åpner for å se på varslingssaker på nytt

Det er vanskelig å forandre en uheldig kultur om toppledelsen ikke erkjenner problemet.

Jeg synes det var fint å lese at hovedstyrets leder, Raymond Bjuland,signaliserer at de er villige til å se på varslingssaker på nytt. Jeg skjønner også at hovedstyret som organ ikke har kapasitet til å gjøre dette alene.

Det som derimot overrasker meg er at hovedstyret ikke har fått med seg at dette dreier seg ikke bare om juss. Dette handler også om, etikk, moral og kultur.

I mange av sakene er det ikke konklusjonene som er det mest problematiske, men prosessene. Og fordi kritikken ikke først og fremst har handlet om juridiske spørsmål, men om hvordan mennesker er blitt behandlet.

Flere av oss kjenner til saker som ikke nødvendigvis er å betrakte som «varslingssaker» eller som innebærer formelle «saksbehandlingsfeil», men som først og fremst går på ledelsens evne eller vilje til god behandling av medarbeidere.

Slike spørsmål lar seg ikke nødvendigvis fange opp av en kontrollkomites søkelys på strukturer og prosesser, men er like fullt hovedstyrets ansvar.

Flere har henvendt seg og fortalt at de har en opplevelse av at det eksisterer en kultur der lederne beskytter hverandre og seg selv, ved å dekke over mye av sakens realiteter.

Dette ser ut til at gjelder helt fra toppen i organisasjonen. Jeg mener at det bekreftes gjennom blant annet det hovedstyrets leder skrev i sin kommentar til kontrollkomiteens rapport.

Der skriver han, «Som alle andre er NLMs ledere og tillitsvalgte mennesker med begrensninger. Det kan dessverre gå utover saksbehandling, håndtering av krevende saker og personaloppfølging.»

Dette mener jeg er en måte å beskytte lederne på som jeg undrer meg svært over.

Når Bjuland sier i et intervju «Men jeg vil på generelt grunnlag presisere at jeg ikke er enig i at det finnes en ukultur i organisasjonen», er det mange som er uenig.

Jeg er selv blitt kontaktet av flere det siste døgnet som har snakket om en ukultur. Det er vanskelig å forandre en uheldig kultur om toppledelsen ikke erkjenner problemet.

Gruppen som sto bakinnlegget «Tillitsbygging i NLM» reagerte også på hovedstyrets nedtoning av kontrollkomiteens kritikk. Hovedstyret «beklager at det har vært noen svakheter og tilfeldigheter med vår behandling». Men rapporten sier ikke at det har vært «noen svakheter og tilfeldigheter».

Den sier derimot at «noen saker (har) vært gjenstand for manglende og tilfeldig behandling». Saker kan dermed være grovt feilbehandlet. Likevel gir hovedstyret inntrykk av at det kan handle om småfeil.

Slike omskrivninger virker ikke tillitvekkende, spesielt når hovedstyret bruker halvparten av spalteplassen til å løfte fram ledelsen og administrasjonens gode arbeid.

Jeg synes det er fint å lese det hovedstyrelederen skriver, «Vi ønsker at organisasjonen vår skal ha en åpen og god dialog på alle nivå og en transparent lederkultur».

Det er et godt ønske, men det hjelper lite at hovedstyrets leder og kanskje hele hovedstyret mener dette hvis ikke lederne på alle nivå arbeider etter det samme ønsket. Og at det er gjennomsyret i hele organisasjonen.

For at det skal bli ro i organisasjonen, noe vi alle vil, tror jeg at våre ledere må vise større ydmykhet og tørre å gå inn i enkeltsaker med et sinn som gjør at den fornærmede opplever å bli tatt på alvor og føler seg ivaretatt uten at en nødvendigvis får det resultat en selv skulle ønske.

Dette er krevende, men jeg tror at lederne våre må ta den tiden dette tar, og jeg mener at dette ikke er hovedstyrets oppgave. Deres oppgave er etter mitt skjønn å følge opp at så skjer.