Finnes det kristne antisionister?
Å være antisionist vil si å være imot jødenes rett til selvbestemmelse i deres historiske hjemland, slik det internasjonale samfunn, representert ved Nasjonenes Forbund, ga dem rett til etter første verdenskrig.
Inntil nylig har den sionistiske ide utløst begeistring hos bibellesende mennesker i Norge og i verden for øvrig. Det var takket være denne politiske bevegelsen og dens utbredelse at jødene oppnådde nasjonal gjenfødelse i 1948.
Det er et tankekors at gjenfødelsen kom som en overraskelse på det teologiske lederskapet i Norge. Vel kjent er professor dr. teol Ole Hallesbys uttalelse til det norske kristenfolk i 1930-årene om tanken på opprettelse av en jødisk stat i Palestina:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«Den tid er for alltid forbi.» Men ennå erklærte få teologer seg som antisionister. De dukket opp senere.
Å være antisionist vil si å være imot jødenes rett til selvbestemmelse i deres historiske hjemland, slik det internasjonale samfunn, representert ved Nasjonenes Forbund, ga dem rett til etter første verdenskrig.
Vedtaket på San Remo-konferansen i 1922 ble adoptert av FN i 1945 og erklært som internasjonal rett, og er det fremdeles, selv om vedtaket i 1922 har vært forsøkt tiet i hjel og «glemt».
Vedtaket er like gyldig som Italias rett til suverenitet over den italienske halvøya, pluss Sicilia og Sardinia.
Frihetshelten Garibaldi la grunnlaget for «Risorgimento» (Italias samling) i 1870, men ikke uten at det fløt en del blod på veien.
Jernkanseleren, Bismarch, brukte «jern og blod» til samlingen av Tyskland i 1871. Den grunnleggende rett til selvbestemmelse for disse to folk på deres respektive historiske landomåder var utslag av nasjonalitetstanken som rådet på slutten av 1800-tallet.
Disse to statsdannelsene har vært en selvfølge til denne dag. De har ikke blitt anklaget for okkupasjon og etnisk rensning, selv om samlingsprosessen i begge tilfeller nok hadde innslag av begge deler.
Historiebøkene i norsk skole har i alle år fremstilt samlingen av disse to nasjonalstatene som rett og rimelig. En kan da stille seg spørsmålet: Hvorfor gjøres det unntak for jødene når de på samme vis oppretter sin nasjonalstat på folkerettens grunn og i dag anklages for ulovlig okkupasjon?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De nektes nasjonal selvbestemmelse av hele den arabiske verden, ja, også av et flertall av FNs medlemsland, som selv har kjempet for og oppnådd nasjonal selvstendighet, som for eksempel Norge i 1905?
I 1896 utgav Theodor Herzl «Jødestaten», som ga jødene håp om at også de, i likhet med Italia og Tyskland, kunne få gjenopprettet sitt nasjonale hjemland. Palestina-jødenes nasjonale aspirasjoner lå flere tiår foran palestina-arabernes, som Yassir Arafat og PLO oppfant i 1965, kort tid før utbruddet av seksdagerskrigen. Bedraget om et palestinsk folk som hadde eksistert fra uminnelige tider har likevel slått godt an FNs organer.
Motstanden mot det sionistiske prosjekt fremstår som en grov forskjellsbehandling av Israel, tatt i betraktning at landet er den eneste uavhengige nasjon som noen gang har eksistert i den vestlige del av det britiske mandatområdet vest for Jordandalen. Nasjonen var i oldtiden jødisk, ikke arabisk palestinsk eller muslimsk.
Fordi jødene trofast holdt fast ved sitt opphav og sin egenart gjennom hele tiden i eksil, ble de sett på som fremmede overalt hvor de slo seg ned. Det førte til at de ble gjenstand for vedvarende forfølgelse, som innebar ghettotilværelse, systematisk trakassering, utstøtelse, pogromer og folkemord. De fantes overalt, men hørte ikke til noe sted.
«Jødehat» (2009) av Eriksen, Harket og Lorenz er sentral lesning for alle som interesserer seg for hvordan fordommer, diskriminering, forfølgelse og hat mot fremmede kulturer og religioner kan få katastrofale følger for uskyldige mennesker.
Lesning av boken skaper dessuten forståelse for jødenes behov for en stat der de er herrer i eget hus, samtidig som de lar andre etniske grupper ha like rettigheter, slik Caroline Glick skriver i sitt manifest fra 2013, «The Israeli Solution: A Onestate Plan for Peace in The Middle East».
Den sionistiske bevegelse gjenskapte troen på nasjonal suverenitet og slutt på jødenes omvandrende tilværelse som en sårbar minoritet. Derfor kan motstand mot det sionistiske prosjekt siden slutten av 1800-tallet, innebære at jøder på ny nektes muligheten til å bli fri forfølgelse og det som verre er.
Nå i 2015, forlater jødene Europa i tusentall. De frykter med god grunn for sine liv. De som i denne situasjonen nekter jødene retten til å bo trygt i landet til sine forfedre, er dermed med på å henvise dem til vedvarende trakassering, forfølgelse og, som historien nylig har vist oss, til utslettelse.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På denne bakgrunn er det utrolig at spørsmålet ovenfor om det fins kristne antisionister, unisont ville ha blitt besvart med: Nei, de fins neppe. Men det kan vise seg å være et forhastet svar.
Tostatsløsningen ifølge John Kerrys og Mahmoud Abbas’ forståelse, som verdenssamfunnet nå forsøker å påtvinge Israel, oppleves av Benjamin Netanyahu og hans regjering som en trussel mot staten Israels eksistens.
Kristne organisasjoner i Norge, som Sabeel og Mellomkirkelig Råd, har kommet med uttalelser som kritiserer Israel for den steile holdningen de viser i forhandlingene med Abbas og PA. Kritikken mener jeg er uttrykk for antisionisme.
Valget i Israel den 17. mars vil vise om israelerne vil overlate styringen av landet til venstrepartiene, som er villig til å betale med landområder på Vestbredden for å få fred med palestinerne eller lar Likud med Netanyahu som statsminister fortsette sin politiske balansegang.
Hvis høyrevinden før valget tar seg opp på grunn av ytre begivenheter, kan en ny ledertype i Knesset, Naftali Bennett, få anledning til å utprøve sin strategi: Ingen flere avståelser av «land for fred». Konsekvensene av en slik strategi er uviss. Derfor går vi en spennende vår i møte.
Måtte den Herre stille lempe så jødene vinner sin rett! Det fortjener de siden de, etter min mening, har både folkeretten og Bibelens løfter på sin side i kampen for sin eksistens.
* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
