Fellesskapt – det rause livet med Gud og hverandre

Vi er overbevist om at kampen for livet på jorda og for en mer rettferdig fordeling av jordas ressurser ikke bare angår spesielt interesserte aktivister.

Denne uka samles Korsveifolk til Korsveiforum med temaet «Fellesskapt», som Per Fugelli har uttrykt det. Vi skal være sammen noen dager på Bibelskolen i Grimstad for å dele det rause livet med Gud og hverandre. Vi samles hos den rause Gud for å utforske hva som hjelper oss til å skape og leve i det rause fellesskapet som deler like til jordas ender, og hvordan våre dager kan være preget av den rause tida som vi så ofte lengter etter.

Sentralt i Korsveibevegelsen er spørsmålet «Hva vil det si å følge Jesus Kristus i vår tid?» Dette spørsmålet har fulgt Korsvei siden den første festivalen i 1985. Korsvei har ingen fasitsvar, men gjennom en lang prosess i bevegelsen er imidlertid fire veivisere blitt formulert: 1. Søke Jesus Kristus 2. Bygge fellesskap 3. Leve enklere 4. Fremme rettferdighet

Disse veiviserne kan antyde en retning for vårt disippelskap. Å søke Jesus Kristus er på mange vis både en forutsetning for samtidig som den gir retning til de andre tre. Derfor er Korsvei en Kristus-sentrert bevegelse. I «Korsveis lille røde» Veiviserbok fra 2003 kan vi lese: « Å søke ham vil si å gi ham det dyrebare – vår oppmerksomhet. Det er å lytte til hans stemme. I troens ord og kirkens liv. I alt som lever. I vår nestes ansikt. I hjertets stillhet (...) Den som søker, skal bli funnet, og den som blir funnet av Kristus, blir forenet med ham i kampen for livet i verden. I Korsveikurset Spor (som utgjør kveldssamlingene på Korsveiforum i år) har vi formulert det slik: « Vi tror på en Gud som har satt fotspor på jorda. En Gud som beveger seg inn i verden, for å gi liv, gjenopprette, fornye og frigjøre oss mennesker og hele sitt skaperverk. En Gud som søker kontakt med oss, og som stadig gir seg til kjenne».

Korsveibevegelsen har fra sine spede begynnelse vært opptatt av å holde sammen et engasjement for sosial og økologisk rettferdighet med fordypning i bønn. For vi er overbevist om at kampen for livet på jorda og for en mer rettferdig fordeling av jordas ressurser ikke bare angår spesielt interesserte aktivister. Dette har med vår Kristusetterfølgelse å gjøre. «Uretten roper fra jorden mot himmelen, og Gud har valgt side. Der mennesker tråkkes ned, der liv legges øde, der menneskeverdet krenkes, der krenkes også Gud,» kan vi lese i Veiviserboka. På 300-tallet skrev biskop Ambrosius: « Det er ikke slik at du gir en gave til den fattige. Du overrekker ham det som rettmessig tilhører ham».

På fjorårets Korsveifestival i Seljord var temaet «Alt vi eier». De siste årene har jeg blitt mer bevisst på hvordan min hverdag og mitt forbruk henger sammen med ropene til de utbyttede og fattige. For selv om vi er mennesker av god vilje og på ingen måte har til hensikt å skade noen eller noe, utgjør faktisk vår livsstil en trussel for mange mennesker gjennom klimaendringer eller som slaver i gruver, plantasjer eller fabrikker. Den nordamerikanske teologen Cynthia Moe-Lobeda omtaler dette som strukturell ondskap og synd og kaller oss til omvendelse og rettferdighetssøkende kjærlighet.

En viktig erfaring for egen del er å ta med seg Korsveis veivisere inn i hverdagslivet på stadig nye områder. Hvordan kan vi for eksempel søke Jesus Kristus, bygge fellesskap, leve enklere og fremme rettferdighet midt under boligkjøp og arveoppgjør, når vi planlegger ferier eller vurderer å kjøpe ny bil eller hvis vi handler klær denne sommeren? Og hvordan kan vi sammen bygge rause fellesskap som deler like til jordas ender?

Korsveiprest