OSLO: Også i Norge er det behov for å drive misjon blant sekulære unge.

Et unådd misjonsfelt midt i blant oss

De unge representerer håpet for fremtidens kirke i Europa, men er også en av de største utfordringene.

Fra torsdag til lørdag arrangerte Lausanne-bevegelsen digital Europa-konferanse der gjenkristning av Europa var et hovedtema.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Europa var det første kontinentet som ble kristnet, og det første som ble avkristnet», sa kirkeplanter Jim Memory da han la frem sin ferske misjonsrapport «Europe 2021».

I rapporten peker Memory, som sitter i styringsgruppen for konferansen Lausanne Europe 20/21, på viktige trender og mulige strategier for misjon i Europa.

Økt nasjonalisme, arbeidsledighet, store demografiske endringer, klimakrisen og den teknologiske revolusjonen er trender Jim Memory mener får store konsekvenser for kirken.

Han peker også på tre trender som gir håp: De mange migrantmenighetene, en voksende kirkeplanterbevegelse og en ny bevissthet om misjon blant unge kristne.

Betydningen av at unge kristne engasjerer seg for å nå ut til sin egen generasjon med evangeliet, kan vanskelig overvurderes. Dette kan være avgjørende for kirkens fremtid i Europa.

I misjonsrapporten «Europe 2021» blir den internasjonale ungdomskulturen omtalt som verdens største unådde kulturgruppe. Europas sekulære unge kjennetegnes blant annet ved lite og ingen kjennskap til kristen tro – og at det ikke kunne falle dem inn å sette sine bein i en tradisjonell kirke.

«De har ingen steder å gå for å finne svar på livets store spørsmål. Mange strever med følelsen av tomhet, ensomhet og usikkerhet», sa Polen-misjonær og forfatter av boken «Global Youth Culture» Luke Greenwood, som holdt seminar om misjon blant sekulære unge på konferansen.

Greenwoods erfaring er at mange unge er åpne og åndelig søkende, selv om de er skeptiske til tradisjonell kristendom.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hans inderlige oppfordring om å nå Europas sekulære unge med evangeliet på en måte de forstår, retter seg ikke bare mot Lausanne-deltakerne, men mot hele kristenfolket.

Og når Greenwood omtaler Europas sekulære unge som en tapt generasjon, ligger det et så stort alvor i dette, at det burde ryste kirkene på kontinentet.

«Vi må omvende oss», sa en ung studentleder på konferansen. Hun fortalte om denne voksende bevegelsen blant unge kristne for å nå sin egen generasjon med evangeliet.

Oppfordringen om omvendelse gjelder alle kristne. Vi må daglig omvende oss og søke Gud. Men kanskje skulle denne oppfordringen særlig rettes mot studentenes foreldre- og besteforeldregenerasjon.

Også i Norge vokser en generasjon opp med svært lite kjennskap til kristen tro. Denne generasjonen trenger å vite at de er høyt elsket av vår himmelske far.

Denne generasjonen burde danne baktropp og støtte de unge misjonærene med all sin erfaring og sine ressurser. Slik er det langt fra alltid.

Så trenger vi slett ikke reise sørover på kontinentet for å finne kirkefremmede ungdommer. I et intervju med Dagen peker Europa-misjonær Kristian Lande på behovet for å drive misjon blant unge i Norge.

Også her vokser en generasjon opp med svært lite kjennskap til kristen tro, og i områder der det ikke finnes et eneste kristent ungdomstilbud.

Denne generasjonen trenger å vite at de er høyt elsket av vår himmelske far. Men skal de forstå dette, må enda flere være villige til å fortelle dem det.