Et lite barn helt personlig

Jeg tenker at det lille barnet i Kapernaum ikke følte seg vel tilpass. Verken hjemme eller blant de andre barna. Det er min egen tolkning. At det var derfor den lille gutten eller jenta hang rundt huset til Jesus og ventet. Teksten sier ikke noe om det, men vi har lov til å lure på hvordan det var.

Nå kommer Jesus og disiplene hjem fra misjonsturen. Og som jeg pleier å spøke med: Han spør bibelskoleguttene hva de snakket om i bussen. Da ble de stille. For mer eller mindre hadde de skrytt av hvem av dem som var den største.

Jesus setter seg ned hjemme med flokken rundt seg. Jeg ser for meg en sag på veggen eller krukker langs veggen. Et tak som er reparert nøye. Og kanskje fine snekkerlagde ting som man tenker at et barn ikke skal sette fingermerker på.

Jesus sier først at den som vil være den største skal være alles tjener. Men så tar han barnet, setter det midt i flokken og legger armen om det. Så sier han: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» (Mark 9)

Vi kan lære mye om disippelskap og lederskap av denne teksten. Men gå heller ikke glipp av å oppleve det som skjer fra det lille barnets vinkel. Om barnet kjente seg i veien eller ikke, så er dette personlig for Jesus: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.»