Et 50-årsminne: Da valgets taper avløste valgets vinner

«Det er sjelden at en norsk regjering har så mange bekjennende kristne medlemmer som i dag.» Slik oppsummerte tidsskriftet Fast Grunn regjeringen Korvald i sitt hefte nummer tre for 1973. Redigeringen av heftet ble avsluttet i mai, fire måneder før stortingsvalget samme året.

Regjeringen Korvald satt med makten nokså på dagen ett år. Da den gikk av 16. oktober 1973 hadde statsministerens parti gjort sitt beste valg i historien fram til da, med 11, 9 prosent av velgerne i ryggen. Sammen med det nye Sosialistisk Valgforbund (SV), var KrF valgets desiderte vinner. Likevel var det valgets desiderte taper, Arbeiderpartiet, som dannet ny regjering. Med en oppslutning på 35, 3 prosent gikk partiet tilbake med 11, 2 prosent. For 50 år siden var 35,3 et elendig valgresultat, sett fra Arbeiderpartiets side.

Regjeringen Korvald var en unik regjeringsdannelse i norsk etterkrigshistorie fram til da. At det var en mindretallsregjering var nok sjeldent i etterkrigs-Norge, uten å være unikt. Men en regjering med en så smal parlamentarisk basis hadde man ikke sett siden 1930-tallet. Regjeringspartiene hadde 39 av 150 stortingsrepresentanter bak seg. Disse kom fra KrF, Sp og den tredjedelen av Venstre som ikke hadde brutt ut etter EF-avstemningen i 1972.