For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Debatt

ECUADOR: Den siste kvelden rodde vi over sundet for å henta posten: Brev frå Landsstyret, dei hadde nå plassert meg i slummen i Guayaquil. Søstera mi tolka kroppsspråket sjølv om eg ikkje orka å snakka, skriv Berit Helgøy Kloster.

Erfaringar frå «einsleg førstereis misjonær»

Publisert Sist oppdatert

Våren 1971 var eg klar til utreise, godtatt av Santalmisjonen (no Normisjon) til Ecuador. Ferdig utdanna adjunkt pluss Misjonsskulen for kvinner på Fjellhaug.

I bagasjen pakka 25-åringen også sorga over far som døydde den våren. Eg reflekterte ikkje over at sorgprosessen kunne dukka opp, ingen gav råd.

Klar for å undervise på High School i fjellbyen Cuenca, eg let meg viljug intervjue.

Powered by Labrador CMS