Er Storhaugs tankegods eller islam større fare for demokratiet?


Om sitt eksplosive boksalg, sier Hege Storhaug:«Jeg traff tidsånden». Jeg frykter en slik tidsånd.

Tirsdag 16. februar deltok jeg i et folkemøte i Ålesund, i debatt medVebjørn Selbekk ogHege Storhaug. Kveldens tema var: «Er islam en fare for demokratiet?»

Nå leser vi at Storhaug fremmer sin strategi for å løse det hun oppfatter som den 11. landeplage, og den største faren for vårt samfunn i dag, ifølge hennes boktittel de som er islam-troende – muslimer i Norge. Hun vil blant annet sensurere (stryke) deler av den norskeKoranen som kan misbrukes og tvangsstenge noen av gudshusene til én religion i Norge og nekte bygging av flere.

Jeg spør meg selv om ikke Storhaugs tankegods er en større fare for vårt demokrati enn muslimer her til lands noen gang kommer til å bli. Jeg legger merke til at hennes boktittel generaliserer alle muslimer som tilhørende den 11. landeplage («Islam – den 11. landeplage»).

Det første jeg gjorde da jeg fikk boken til jul, var å lese gjennom litteraturlisten hennes på de siste sidene – listen med litteratur og kilder som dannet grunnlaget for hennes arbeid med boken. Jeg slår alltid opp der først når jeg skal lese bøker om pågående samfunnsdebatter og andre viktige spørsmål.

Jeg gjør det for å vite om forfatteren i sitt arbeid har våget å utsette seg for andre stemmer enn sin egen – for dermed å kunne evne å presentere leseren med et bredt bilde, som ikke bare består av forfatterens eget syn. Jeg vil vite om forfatteren har våget å la sin egen stemme bli utfordret og formet i løpet av skriveprosessen.

I dette tilfellet klarte jeg ikke å finne annet bakgrunnsstoff til boka enn andre stemmer som var helt lik hennes egen. Nyttig for meg å vite som leser.

Og nå vil Storhaug fjerne deler av den norske Koranen, løsrevne vers som misbrukes av ekstremister. Hvor skal da grensen settes når vi begynner å sensurere hva folk får lov til å lese? Vil hun da også fjerne alle versene fra den norske bibeloversettelsen som misbrukes helt frem til i dag i undertrykking av kvinner og avstraffing av barn?

I februar 2015 ble en norsk, kristen menighet anmeldt for oppfordring til å slå barn, med hjemmel i ett vers i Det gamle testamentet. Praksisen håndheves i mange hjem med Bibel i hånd. Vil hun fjerne alle versene i Det gamle testamentet som danner grunnlaget for jødenes og kristnes religion, troshistorie og troshelter? Om et nomadefolk som meide ned folk etter folk i sin erobring av landet deres Gud hadde gitt dem, de som slo i hjel menn, kvinner, barn og spedbarn?

Hører det ikke mer til vår demokratiske samfunnsform at det undervises i å lese både Koranen og Bibelen i kontekstuell sammenheng, i stedet for å sensurere vers for alle lesere, som om vi anså oss selv for å være de eneste som var i stand til å tenke «rett» og beskytte andre mot informasjon som vi mener vil forderve dem?

Skal nå den norske stat nå bli formynder over det andre skal få lov til å lese og frata dem muligheten til å gjøre seg informerte og opplyste tanker? Skal den norske stat forby publisering av materiale som enkelte voldsmenn, kriminelle og psykisk syke kan komme til å la seg inspirere av?

Men Storhaug vil også legge ned noen moskeer og nekte bygging av flere – noe som vil ramme både de hun kaller de farlige«Medina-muslimene» og de snille«Mekka-muslimene». Dette skal vel gjøres i god tro på at ekstremister ikke vil klare å samle seg andre steder, og de farlige bli enda farligere når de isoleres av det norske samfunnet.

Det fremgår av årsrapporten fra Human Rights Watch for 2015 at innstrammingen av unntakslover, husarrest for mistenkte radikale uten lov og dom, og uten arrestordre, utsetter uskyldige unge muslimske menn for rasisme. I forbindelse med publiseringen av den, uttaler direktør Kenneth Roth at den polariserende «oss-mot-dem»-retorikken har i Europa og USA beveget seg fra den politiske utkanten til sentrum av politikken. Roth sier: «Den åpenlyse islamofobien og den skamløse demoniseringen av flyktninger har blitt vanlig i en politikk med stadig mer intoleranse. Disse tilbakeskrittene truer alles rettigheter, uten at de har vist seg å være effektive i å beskytte vanlige folk.» Om sitt eksplosive boksalg, sier Hege Storhaug: «Jeg traff tidsånden». Jeg frykter en slik tidsånd.