Debatt
FANGET: Jeg er blitt fanget i dette showet jeg mener gudstjenesten noen steder har blitt, skriver innsenderen.
Er gudstjenesten blitt et show?
Er Guds hus blitt et sted hvor man kan skal få utspill for sitt jag etter oppmerksomhet og anerkjennelse? Er det vi eller Gud som skal bli husket etter en gudstjeneste?
Jeg satt og tenkte her en dag på hvor mitt åndelige påfyll kommer fra. Og jeg kjente at jeg måtte grave dypt. Jeg innså at der jeg oftest setter mine føtter, er der jeg sitter igjen med minst. Det var da jeg måtte stille meg selv de spørsmålene jeg innledet med, som da handler om det showet jeg lurer på om gudstjenesten har blitt.
De siste årene har jeg vært på mange ulike gudstjenester og på mange ulike kristne arrangement. Slik jeg opplever det, får den kristne gudstjeneste mange steder mer og mer til felles med et hvilket som helst show. Møtelederne skal helst være komikere, og ha noe morsomt å si hver gang de står på scenen. Aller helst skal man også klare å få publikum til å le av det man sier for å få bedre selvtillit på ens egen humoristiske sans.
Det samme gjelder taleren. Først skal møtelederne dra en vits eller to om taleren, evt. en morsom historie som gjør at taleren blir ydmyket. Deretter må taleren ha en morsom historie eller tre å trekke inn i budskapet, for at talen i det hele tatt skal bli husket. Om ikke annet, så hvertfall for at det var en morsom tale.
