Er et folkemord greit når det er kristne som dreper?
Verden er så mye større enn lille Norge og våre nære problemer.
Dagen er den avisen i Norge som skriver mest om religionsforfølgelse. Det er naturlig og selvfølgelig for oss.
Over store deler av verden lever mennesker i frykt for forfølgelse på grunn av sin tro. De fleste av disse er kristne.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tidligere var det kommunistiske regimer som i størst grad bedrev forfølgelse overfor kristne. I dag er det regimer med islamsk styre som er verstingene. Store deler av Midtøsten er i ferd med å tømmes for kristne.
Før jul så vi den samme trenden også i Den sentralafrikanske republikk. Geriljastyrker med bakgrunn i muslimske folkegrupper fordrev kristne og FN advarte mot et folkemord. For den kristne befolkningen virket det som om muslimske grupper skulle vinne religionskampen med våpen.
Dette snudde på nyåret. Da trakk kupp-presidenten seg, og en valgt president fikk tilbake makten. Hele maktsituasjonen ble endret.
Det skulle bli et grunnlag for ro og fred. Men den gang ei. Selvforsvarsgruppene som skulle beskytte den kristne befolkningen mot islamske terrorister nektet å legge ned våpnene. Det vil si, ingen vet om de egentlig er blitt bedt om å gjøre det av interimspresident Catherine Samba-Panza.
Plutselig er den bortglemte konflikten snudd på hodet, og angivelig kristne dreper og terroriserer muslimer. Og vi snakker ikke om mobbing og trakassering. Det er på et nivå som FN beskriver som foranledningen til folkemord.
Les også: Muslimer angripes i kristendommens navn
Både kristne og islamske åndelige ledere har lenge vært aktive for å dempe de religiøse aspektene, og de avviser at terroristene har tilhørighet til islam eller kristendom. Men religion er alltid en yndet unnskyldning for å bedrive krig og terror.
Det er selvsagt ikke mer greit med folkemord når det skjer for å «beskytte kristne» enn for en hvilken som helst annen unnskyldning. Folkemord er selvsagt aldri greit.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ei heller andre former for mord eller forfølgelse av folkegrupper. Det er også derfor Dagen skriver om situasjonen i Den sentralafrikanske republikk. Vi vil sette fokus på urettferdighet, uansett hvor det skjer og hvem det skjer mot. Spesielt når religiøse motiver brukes som vikarierende argumenter.
Her oppe i det høye nord er det lett for at vi blir så oppslukt av den hjemlige debatten at vi glemmer mye av det som skjer ute i verden. Det er selvsagt mye ute i verden som ikke er av interesse for nordmenn.
Lokale sportsresultater fra Teheran er for eksempel av liten interesse. Men det er mye vi med fordel kunne vært mer engasjert i, noe som også er grunnen til at Leger uten grenser hvert år gir ut rapporten «Verdens glemte kriser».
Romerikes Blad har slagordet «Det viktigste i verden skjer der du bor». En mer treffende beskrivelse på nærsynthet er det vanskelig å finne.
Selvsagt er nyhetskriteriene slik at jo fysisk nærmere en hendelse er, jo mindre trenger hendelsen å være for å være relevant. Men å indikere at førstedivisjonskampen til Ull-Kisa er viktigere enn et folkemord i Afrika, er intet mindre enn skremmende. For det er selvsagt ikke det.
Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove» er fortsatt meget relevant når han skriver «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!».
Verden er så mye større enn lille Norge og våre nære problemer. Ordvekslingen om svarthalespoven i Stortinget denne uken er viktig for de den angår. Men konsekvensene i Syria er langt større for menneskeheten.
Etter at sosiale medier og smarttelefoner fikk gjennomslag, er hverdagen til folk flest i fylt av venners barn, middager, ferieplaner og treningslogger. For ikke å snakke om morsomme videoer av dansende katter og kolliderende biler. Siden det er mine venner som publiserer slikt, er det vel det viktigste i verden. De er vel egentlig i større grad tidstyver, som stjeler tiden vi kunne ha brukt på å tilegne oss vesentlig informasjon om verden rundt oss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da er det mer vesentlig å få informasjon om situasjonen i Syria og andre deler av verden der mennesker slaktes ned over en lav sko. For dersom ingen i verden bryr seg, så kan også overgriperne fortsette overgrepene. Et internasjonalt press kan imidlertid presse ledere til å finne politiske løsninger uten våpen. Uavhengig av om det er kristne eller muslimer som holder våpenet.
Så hva velger du? Kattevideoen, eller siste nytt fra Syria?
DAGEN
