Er du en sjelevinner?

I dag siterer jeg litt fra Frank Mangs sin bok: «Hver kristen en sjelevinner.» Her understreker han at det å lede andre mennesker til Jesus, ikke er forbeholdt «spesialistene».

Han skriver: «En kan trofast fylle sin plass på bønnemøtene, symøtene, menighetsmøtene og en hel del andre møter, uten å fylle sin plass i sjelevinnernes aktive arme. Forstå meg rett. Jeg mener ikke at disse ting er unødvendige eller verdiløse. Tvert imot. (...) Men Gud venter også noe mer. (...)

Med en sjelevinner mener vi et menneske som stiller seg selv og sine evner til rådighet for Den Hellige Ånd og blir et synlig redskap til å hjelpe andre til en personlig opplevelse av Jesus Kristus. Verket er Guds, og kraften er Herrens. Med den overnaturlige og usynlige ånd behøver redskap av kjøtt og blod for å kunne gjøre sin gjerning på jord.

I dette arbeidet kan han bruke vår personlige innflytelse – dette selsomme og uforklarlige ‹noe› som strømmer ut fra et menneske som er behersket av Gud. Han kan bruke våre lepper til preken og vitnesbyrd, sang og samtale. Han kan bruke våre hender til å gjøre gode gjerninger og til å få tegnet på papiret hva vårt hjerte tenker og aner. Og han kan gjøre vårt indre til en kraft-sentral, og ved den påvirke både medmennesker og åndeverden. Han kan alt dette og meget mer – bare han får komme til.»

Ordene traff meg. Hva med deg?

Bibelen sier: «…dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner..» (Apg 1,8)