OMVENDING: Tirsdag 2. desember hadde Dagen et intervju med Indremisjonsveteranen Gunnar Kjøde (bildet). Han sier: «Kjernen er den personlige trua på Jesus og den daglege omvendinga til Han», skriver Knut Oldeide.

Er det fødselskraft i møtene våre?

Det er en enorm kristen aktivitet omkring i landet. Bare i Den norske kirke avholdes det årlig omkring 65.000 gudstjenester med cirka seks millioner tilhørere (Statistisk Sentralbyrå). I tillegg kommer møtevirksomheten fra frikirkene og de kristelige organisasjoner. En formidabel aktivitet som vi må være glade, og takke Gud for.

Hva er så resultatet av denne gigantiske aktiviteten? Står resultatet i forholdet til innsatsen? De fleste av oss vet svaret. Hva er årsaken til at det lykkes så lite å vinne flere mennesker for Himmelen? Tirsdag 2. desember hadde Dagen et intervju med Indremisjonsveteranen Gunnar Kjøde. Han har forkynt evangeliet i mer en 70 år. Han forteller om de store, sterke vekkelsene, særlig blant de unge. Det var syndenød og frelsesfryd. Han sier: «Kjernen er den personlige trua på Jesus og den daglege omvendinga til Han. Dette perspektivet saknar han ofte i ein del forkynning i dag. Kyrkja og prestane når meir av folket enn bedehuset gjer, men tonen om omvending er ofte så veik. Den ynskjer eg kunne verte sterkare.»

Den 8. november 2007 hadde Dagen under rubrikken «Sagt», en uttalelse av Ap-veteranen Reiulf Steen. Han sier: «Kirken er blitt en ufarlig leverandør av seremonier som ikke krever noe tilbake for en befolkning som tror stadig mindre på Gud.» «Tonen om omvending er ofte så veik» sier Gunnar Kjøde. «En ufarlig leverandør av seremonier» sier Reiulf Steen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hva sier Bibelen? «Barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.» 2. Kongeb. 19:3. Vi forstår dette bilde. Dette er et budskap til alle som står på en prekestol. Er det fødselskraft i dagens forkynnelse som kan forløse en fødsel til ett nytt liv? Det må en ny fødsel til for å komme inn i Guds Rike. Joh. 3:3. Hvorfor skjer det så lite av dette i våre møter? Det forkynnes, men hva? Det er mulig å preke Guds ord slik at det mister sin kraft. Paulus var klar over dette. Han skriver til de troende i Korint: «Jeg kom ikke til dere med mesterskap i tale. Min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis. Ikke med mine ord, for at Kristi Kors ikke skulle tape sin kraft.» 1.Kor. 2:4–5 og 1:17

La oss våge å gi mer rom for Gud, Den Hellige Ånd i våre møter. Joh. 15:5

Jeg tillater meg å sitere det siste Odd Sverre Hove sa i et intervju med Dagen 21. november i forbindelse med hans siste utleggelse av søndagens tekster: «Vi må be om at Herren må la Den Hellige Ånd styre det slik at temaer folk i Norge trenger å høre faktisk blir forkynt på prekestoler. Den Hellige Ånd er den store strategen. Vi er nok heller skrøpelige i det faget.» Takk, Odd Sverre Hove, for at du åpnet døren inn til skattene i søndagens prekentekster gjennom mange år.

Les også
Usant om Mahdiens rolle i endetiden
Les også
Israels eksistens
Les også
Vår tids Lucia er afrikanskLucia fra Siracusa
Les også
Deilig er jorden?
Les også
Ekteskapets identitet