Debatt
SAMFUNN: En må nesten kunne si det var «kamp» om å komme til talerstolen på bedehuset. Men hva skjer i dag? Bedehuser selges, kretsstyrer er nedlagt, foreningstallet går ned år for år, forkynnerne og barnearbeidene er det få tilbake av, skriver Olav Bergene Holm.
Johanna Hundvin Almelid
Er det den nøden som mangler i dag?
I avisen Dagen for mandag 22. november hadde Egil Sjaastad en andakt om «konene». Andakten førte meg tilbake til et møte på Østre Kvelde bedehus for 50–60 år siden hvor taler var kretssekretær Arne Wiersholm i Vestfold krets av Indremisjonen.
Tydeligvis hadde møtelederen gitt uttrykk for bekymring over at kretssekretæren måtte ut og tale også denne kvelden. Møtelederen visste at Wiersholm hadde mange taleroppdrag i tillegg til å administrere kretsarbeidet med 3–4 lønnede forkynnere og et leirsted under oppbygging, redigere misjonsbladet Vennebåndet, delta i flere komiteer og planlegge og skaffe forkynnere til en rekke kretsarrangementer.
Det jeg husker av prekenen var Wiersholms innledning fra salme 68,13: «Hun som sitter hjemme deler byttet.» Hva innebar det? Jo, før han reiste, hadde han fortalt sin kone hvor han skulle og hva han skulle tale om.
