| Debatt
En stor arabisk befolkning passet ikke inn i det sionistiske prosjektet
FOLKERIKT: Det er utenkelig at millioner med sivile kan fordrives fra Vestbredden og Gaza, selv om USA per i dag støtter opp om det meste, og Vesten for øvrig er forsiktig i sin kritikk, skriver Roald Håverstad. Her fra Gazastripen 16. juni, hvor en konvoi fra Verdens matvareprogram har blitt losset.
Jehad Alshrafi / AP / NTB
I Dagens kommentarfelt ble det for noen dager siden uttrykt at Israel er kommet for å bli, men hva man skal gjøre med araberne på Vestbredden og i Gaza, er en utfordring.
Selv om situasjonen har tilspisset seg de siste årene, er ikke problemstillingen ny. Etter seksdagerskrigen i 1967, sa statsminister Levi Eshkol at de hadde erobret et landområde som de likte, men hadde fått på kjøpet en million mennesker som de ikke likte. Moshe Dayan uttrykte seg slik: «Vi har ingen løsning. De som vil, kan reise, resten vil måtte fortsette å leve som bikkjer.»
Men det var ikke da det begynte. Over en tiårsperiode før 1948-krigen, var sionistenes Population Transfer Committee, med Yosef Weitz som sentral figur, i gang med å finne metoder for å få bort den arabiske befolkningen. Mange forslag ble lansert. Men løsningen åpenbarte seg først da de erfarte masseflukten etter massakren i den arabiske byen Deir Yassin 9. april 1948.
