For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Kommentar

«Eg klarer ikkje forsone meg med at eg skal vere dømd til eit liv i underordning», skriv Kari Fure.

Eg har prøvd å underordne meg. Eg fekk det ikkje til

Publisert Sist oppdatert

«Dette er nok berre det første de ikkje blir einige om», sa presten som hadde vigselssamtale med oss. Underforstått: Det kom til å kome konfliktar. Prognosane for ekteskapet var visst ikkje dei beste.

Presten syntes det var ein dårleg idé at vi ikkje skulle ha same etternamn. Vi innvende at vi var einige. Brudgommen skulle heite Johansen. Brura skulle heite Fure. Ferdig diskutert.

Det må understrekast at presten er ein kjekk kar, og at vigselssamtalen vart ei god historie. No har vi levd lukkeleg med kvar våre etternamn i 32 år. Kanskje hadde konfliktnivået blitt høgare om brudgommen hadde kravd at begge skulle heite det same.

Powered by Labrador CMS