Debatt
VONBRÅTEN: Kjell Bondevik (KrF) under regjeringskrisa i 1971.
NTB
«Eg er djupt såra og vonbroten»
Sitatet kan eg hugsa Kjell Bondevik (KrF) uttala i Stortinget for mange år sidan (1971). Eg føler litt av det same i dag når eg har følgd med i KrF i mange år. Partiet var tydlegare i sine standpunkt for 40–50 år sidan. Det forpliktar å ha ordet «kristeleg» i partinamnet.
Sjølv om partiet si oppgåve er politikk og ikkje trussamfunn, må kristentrua avspegla seg i politikken. Eg trur at KrF som parti må vera noko anna enn dei andre. Partiet må tydleg målbera verdiar i samsvar med den heilage skrifta i tillegg til andre samfunnsspørsmål. Stortinget har i dei seinare åra vedtekne fleire nye lover som ikkje er i samsvar med Bibelen. Her burde KrF sine representantar koma med klår tale.
Dersom partiet framover ikkje er tydeleg, vil KrF sin plass i Stortinget snart vera historie. Kven skal då målbera kristenfolket sitt syn? Trur leiinga i partiet i dag at dei skal femna breitt i høve til nye veljarar? Kva med mange trufaste medlemer som er i tvil om dei vil støtta partiet vidare?