Du må ikke tro at din vei er alles vei

«Du må ikke tro at den vei som er din, er veien for alle du så.» Slik starter et dikt av Ingrid Vibe-Müller. Diktet hang på kjøleskapsdøra i hele min barndom. Setningene har fulgt meg siden. Og de treffer fortsatt, særlig i en tid som denne.

For noen ganger blir jeg skikkelig lei. Lei av bastante meninger, av å bli tolket i verste mening, av manglende vilje til å lytte. Lei av at forskjeller gjør oss redde, i stedet for nysgjerrige.

Vi lever i et samfunn som stadig blir mer polarisert. Uenighet er en sunn del av et levende demokrati, men når meningsmotstandere blir behandlet som fiender, og når tonen preges av mistenksomhet og moralsk overlegenhet, slutter vi å være medmennesker for hverandre. Da bygger vi murer, i stedet for broer.