«Du er oss så mild og blid i Jesus Kristus! Amen»

Jeg er glad for to ting i Jens Thoresens kritikk av min artikkel «Om å lese guds ord som det står» i Dagen 15.7, og det er 1) at han er tydelig på livets to utganger, og 2) hans uttrykk «ingen ytterlegare dom blir felt før dette evangeliet om riket er forkynt som eit vitnemål for alle folkeslag», som jeg tolker som troen på én dom, underforstått at det ikke vil komme en skjult bortrykkelse, med en ditto separat dom for kristne for Kristi domstol 1007 år før dommens dag (dommen for den store hvite trone, Åp 20,11), og at Jesus ikke kommer lenge før enden (som mange, bl.a. Johnn Hardang, mener han gjør).

Instruktiv er også «I GT var Israel Guds domsreiskap på jorda overfor dei folka som stod Gud og hans planar i mot. Den funksjonen har ikkje lenger Israel, ei heller kyrkjelyden». Saken er vel mer nyansert, siden Gud til stadighet ikke bare dømmer de andre folkeslag, men sitt eget Israel for deres avgudsdyrkelse m.m.

Harmonien som Thoresen finner mellom GT og NT, er i beste fall unyansert, noe vi både ser av Bergprekenen, Jesus refs av tordensønnene for deres ønskereprise på Elias som først stanser ild å fare ned på tredje uskyldige femtimansførers bønn, og Hebreerbrevet 8,6-10 og 10,1.9ff.