Drømmen om å stå samlet
Splittelse av kristne menigheter og kirkesamfunn er det siste vi ønsker. Men det er ingen farbar vei å tildekke hva uenigheten faktisk bunner i, skriver DAGEN på lederplass.
Lørdagens maratondebatt om ekteskapsforståelse påKirkemøtet viste at det bryter på dypt vann i denne saken. Ønsket om å finne en løsning som kan virke samlende, er forståelig.
Splittelse av kristne menigheter og kirkesamfunn er det siste vi ønsker. Men det er ingen farbar vei å tildekke hva uenigheten faktisk bunner i.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er ingen tvil om at de som står for det tradisjonelle synet påekteskapet iDen norske kirke, befinner seg i en stadig vanskeligere situasjon.
Drøyt fem år etter at den nye ekteskapsloven trådte i kraft, setter loven allerede sitt preg på befolkningens oppfatninger. Også i presteskapet har det skjedd en tydelig holdningsendring. Det samme må man regne med blant aktive kirkefolk.
Særlig vil mange unge ha problemer med å forstå hvorfor kirken ikke skal kunne velsigne det som er tillatt etter norsk lov og samsvarer med samtidens idealer.
Desto viktigere er det å være seg bevisst at kirken har en høyere lov å følge. Guds ord, slik det er gitt oss i Bibelen, må avgjøre hva kirken skal stå for.
Lørdagens debatt viste med all ønsket tydelighet at det er synet på Bibelens autoritet som dypest sett ligger til grunn for uenigheten om hvordan forholde seg til såkalte likekjønnede ekteskap.
Noen tekstutleggelser er så kreative at man knapt kan tro sine egne ører. Biskop Atle Sommerfeldt i Borg brukte liknelsen om den barmhjertige samaritan som eksempel på at vi skal ta oss av dem som er falt utenfor.
Det er jo sant. Men hva i sammenhengen tyder på at Jesus med dette vil redefinere ekteskapet? Den som vil vite hvordan Mesteren stilte seg til dette, bør heller lese i Matteus 19.
Der bekrefter han ekteskapet mellom én kvinne og én mann som Guds ordning for seksuelt samliv. Det synes betimelig å minne Sommerfeldt om Jesu ord i Johannes 10: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Under debatten ble det lansert to forslag til kompromisser som forslagsstillerne håper flertallet kan samle seg om. Teologiprofessor og bispedømmerådsleder i OsloHarald Hegstad frontet det ene, rektor Bård Mæland ved Misjonshøgskolen det andre. Intensjonen er åpenbart å holde kirken samlet.
Problemet er at man gir svært store innrømmelser til den liberale siden. Hegstad og de tre han fremmet forslag sammen med, vil fastholde kirkens tradisjonelle syn på ekteskapet.
Likevel vil de innføre en liturgi som prester kan bruke hvis de vil velsigne homofilt samliv. Mæland tok på sin side til orde for en ordning som gir rom for forskjellige forståelser av hva man velsigner.
Begge deler fungerer relativistisk. Man vinner kanskje litt tid for det tradisjonelle synet, men taper enormt med terreng. I praksis vil det framstå som om kirken ikke har noen klar ekteskapsteologi.
Som biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark slo fast: Forbønnsliturgi er intet kompromiss. Det er å legitimere likekjønnet ekteskap.
Biskop Ingeborg Midttømme i Møre er blant dem som ikke har ønsket verken vigsels- eller velsignelsesliturgi for samkjønnede par. I Dagen på fredaghevdet hun imidlertid at evangeliet ikke trues.
Det høres fint ut. Men den dype forskjellen i holdningen til Skriftens autoritet og klarhet som kommer til uttrykk på Kirkemøtet, gjør at vi dessverre ikke kan gi henne rett.
Derfor er det avgjørende at de som vil stå for kirkens klassiske syn, faktisk stemmer i tråd med sin overbevisning når saken skal avgjøres i morgen.
