| Kommentar
Det vanskeligste med dødshjelp er at noen må være dødens portvoktere
Som kristen er det ikke min oppgave å fortelle lidende mennesker at de lever et meningsfullt liv. Selv om jeg er imot dødshjelp.
SYKEHJEM: Espen Ottosen forteller om en telefon fra en lege på morens sykehjem for noen år siden som aktualiserte spørsmålet om dødshjelp.
Frank May / NTB
For snart ti år siden ringte en lege meg fra sykehjemmet der moren min hadde bodd i noen måneder.
Hun var da omkring 80 år gammel. Hun var noe dement og fysisk ganske skrøpelig. Inntrykket mitt var at hun var, for å si det med et bibelsk uttrykk, «mett av dage».
Legen ville si litt om hva han, og sykehjemmet, tenkte å gjøre i gitte situasjoner. Blant annet ønsket han ikke at det ble satt i gang hjerte- og lungeredning hvis moren min ble funnet livløs.
