Det nye martyriet
Martyrenes blod er kirkens sæd, sa Tertullian (155-240). Utsagnet uttrykker hvor sentralt martyriet var i den tidlige kristne kirke.
I dag virker nok utsagnet fremmed og kanskje også grotesk for mange. Det å gi sitt eget liv virker ikke bare fjernt, men fanatisk og fundamentalistisk. Det provoserer oss kanskje til og med.
Det greske ordet martyr betyr «vitne». En martyr er en som vitner om sin tro på Jesus Kristus. I dag tenker vi oftest på et vitnesbyrd som et budskap i ord. Men i den tidlige kristne kirken er det fremste vitnesbyrdet ikke skrevet med blekk, men med blod. Gjennom sitt offer blir martyren et vitnesbyrd om Jesus Kristus i levende form, i kjøtt og blod. I martyrens død åpenbares Kristi død. Og som Kristus døde og stod opp vil også martyren stå opp fra døden. Martyrens død blir et vitnesbyrd om Kristi oppstandelse.
Dette ordløse vitnesbyrdet får en uendelig mye større overbevisningskraft enn den mest briljante filosofi eller apologetikk. Kirkefaderen Athanasius sier også at beviset for den kristne tros sannhet ligger i de kristnes fravær av frykt i møte med døden. Dødens makt over mennesket er brutt. Martyrene beviser den kristne tros sannhet.