For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Det kollektive ubehaget

«Hvem er det som vil ha et helvete? Hvem er det som er glad for helvete?», spurte barnet overrasket. Sperret opp øynene. Kunne ikke tro sine egne ører.

Publisert Sist oppdatert

Tor B. Jørgensens syn har bred støtte både i befolkning og i presteskap. Debatten han initierte er overmoden, og gjenspeiler et stort behov for en åpen debatt rundt dette temaet. Jeg håper denne samtalen vil få lang levetid. Den bør ikke parkeres raskt av lettvinte «liten støtte i det bibelske materialet» (Henriksen og Hegstad, Vårt Land 25.10).

Det kollektive ubehaget rundt læren om fortapelsen vil i verste fall nok en gang måtte gå under jorden. Det er synd, siden Jørgensens innvendinger gir gjenklang i mange hjerter og liv. Mange vil mene at Jørgensen ikke tømmer nådebegrepet for innhold, men tvert imot legger et mer radikalt nådebegrep til grunn når han kaster nytt lys over den bibelske tanken om apokatastasis.

Jeg vil peke på flere mulige årsaker til at debatten om fortapelsen er vanskelig å avlive. Flere burde spørre hva den stadig tilbakevendende debatten er et symptom på. En mulig hovedårsak til debatten er vår dårlige forvaltning av læren om fortapelsens mulighet – og dermed av selve evangeliet.

Powered by Labrador CMS