| Debatt
Det har alltid vært et jødisk nærvær i Palestina
SAFED: Jøder har levd kontinuerlig i byer som Jerusalem, Hebron, Safed og Tiberias også under muslimsk styre.
Dan Balilty / AP / NTB
Debatten om Israel og Palestina preges ofte av en paradoksal kombinasjon av høy moralsk temperatur og lav analytisk bæreevne. Det skyldes ikke mangel på kunnskap, men at enkeltmomenter – historiske, juridiske eller tekstnære – løftes frem som om de alene kan forklare en konflikt som i realiteten er lagdelt, normativt sammensatt og sivilisatorisk dypt forankret.
Shoaib Mohammad Sultan har rett i at verken San Remo-konferansen eller mandattekstene eksplisitt vedtok en jødisk stat. Ordlyden taler om et «nasjonalt hjem», ikke om suverenitet, grenser eller statsdannelse. Denne presiseringen er korrekt. Problemet oppstår når tekstnær korrekthet behandles som tilstrekkelig historisk og rettslig forklaring.
Mandatsystemet var ikke ment som en endelig løsning, men som en overgangsordning i en verden der imperier brøt sammen og kollektive rettigheter ble formulert på nytt. Å lese disse dokumentene løsrevet fra sin funksjon og praksis, er å gjøre dem mindre – ikke mer – presise.
