ÆRESKULTUR: Tilgivelseskulturer er annerledes enn æreskulturer, enten vi snakker om midler, motiver eller mål. Også når det gjelder amerikanske presidenter, skriver Bjørn Are Davidsen.
Evan Vucci, AP Photo/NTB scanpix
Det er en skam
Tilgivelseskulturer er annerledes enn æreskulturer, enten vi snakker om midler, motiver eller mål.
Man kan lærer mye når katter møter hunder. Skole og politikk trenger flere kattevideoer. Alle signaler er gale - begge veier. Logrer hunden, tror katten den vil angripe. Legger hunden ørene bakover, ønsker den vennskap. Gjør katten det samme, venter den bråk. En hund kan høre kattens maling som truende knurring.
Noe av det samme ser vi for kulturer. Noen er hund, noen er katt. Andre er småspurv. Og så har vi enkelte underlige blandinger.
Vi kan ikke bevare demokratier og en god stat uten å forstå ulike kulturer - egen og andres. Demokrati er ikke noe som vedtas. Det krever demokratiske ryggmargsreflekser, fra maktfordeling til respekt også for mindretallet. Slik Chesterton sier det, bygger ikke demokratiet i en kristen kultur på at den som ønsker det sterkest skal få styre, men på å gi de svakeste stemme. De som ikke våger si sin mening på andre måter enn i hemmelighet.
