Den vanhellige treenighet

Klimakrise. Naturødeleggelse. Datasvindel. Krig, sult, pandemi.

Det er mye som bekymrer oss i verden i dag.

Klimaendringene er alvorlige. Det vet alle som har tatt seg tid til å studere dem i detalj. At isbreer smelter, er kanskje ikke så farlig. Men det at insektene forsvinner, er faktisk verre. Det kan føre til matmangel på jorda om noen år. Det er også meget bekymringsfullt at surhetsgraden i havene øker. For ikke å snakke om forurensningen av vannet, som gjør det helsefarlig å drikke det i mange land.

Noen snakker om at havet er i ferd med å dø.

Klimakrisen er et «hot» tema. Likevel skjer det svært lite – og CO₂-innholdet i atmosfæren vokser faretruende. Jeg går ikke her inn på detaljene om dette, selv om det er interessant nok. Det som opptar meg nå, er hvorfor de aller fleste klimatiltak ser ut til å feile.

FN har utarbeidet 17 såkalte «bærekraftsmål». De skal bidra til å holde liv i kulturen i århundrene som kommer. Her er noen av målene: ansvarlig forbruk og produksjon (mål 12), stoppe klimaendringene (mål 13), bevare livet i havet (mål 14), beskytte livet på land (mål 15).

Men som den tyske teologen Ulrich Duchrow skriver i boka ECO-theology (2021), strider dette mot bærekraftsmål nummer 8, som forutsetter økonomisk vekst. I artikkelen «The sustainable development goals, the Club of Rome and naming of the Beast: Capitalism», beskriver han detaljert hvordan disse målene er i strid med hverandre.

Duchrow antyder at kapitalismen, som krever stadig økonomisk vekst, kan være «dyret» (eller beistet, the Beast på engelsk) i Johannes' åpenbaring. I kapittel 12 står det om Satan, som også kalles «den store dragen», «den gamle slangen» og djevelen (Åp 12,9). Han får to hjelpere, beskrevet som noen merkelige dyr i kapittel 13.

Det første dyret fikk stor makt og talte store og spottende ord. Det fikk lov til å føre krig mot de hellige og vinne over dem, og det fikk makt over alle nasjoner. Folk tilber det og sier: «Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?» Det er dette dyret Duchnow identifiserer som kapitalismen – både statskapitalismen (som i Kina) og vår vestlige versjon av «distribuert» kapitalisme.

Det andre dyret omtales ikke av Duchrow, men det er etter mitt syn minst like interessant og aktuelt som det første.

I kapittel 13 står det at dette dyret gjorde store tegn og forførte dem som bor på jorden. Det fikk makt til å drepe alle som ikke tilba det første dyret. Det tvinger alle – små og store, rike og fattige, frie og slaver – til å ha et merke på sin høyre hånd eller på pannen (Åp 13,16).

For meg leder dette tankene mot dataismen, slik den så malerisk er beskrevet av Yuval Noah Harari i boken «Homo Deus». Vi blir mer og mer avhengige av data, og det kryper inn i kroppen vår og personligheten. Google vet snart mer om oss enn vi selv. Ifølge spådommer fra Ray Kurzweil vil datasystemene ta over makten en gang på 2040-tallet.

Satan – kapitalisme – dataisme: En vanhellig treenighet. Eller la oss heller kalle dem ondskapen, grådigheten og slaveriet. Disse tre vil skape store problemer i verden i årene som kommer, skal vi tro Bibelens budskap. Men heldigvis, ut fra det som også står i den hellige boken, vil Jesus Kristus vinne over dem til slutt.