muslimer: «Terrorister opererer ikke i et vakuum. De handlet på denne måten fordi de visste at selv om mange muslimer ville ta avstand fra dem, ville de også få støtte», skriver Lars Akerhaug i denne kommentaren. Bildet viser terroristene som angrep satiremagasinet Charlie Hebdo når de likviderer en politimann i forbindelse med flukten.
REUTERS TV
«Den som spotter profeten, må drepes»
Dessverre er det lange tradisjoner i islamsk historie for å drepe de som håner eller spotter profeten Mohammad. Da holder det ikke å avskrive terroristene i Paris som ikke-muslimer. De siste dagene etter det grufulle terrorangrepet i Paris har flere stått i kø med et budskap om at angriperne ikke egentlig er muslimer.
«De skjuler seg bak en veldig religiøs fasade, men de har ikke forstått essensen i islam», sa for eksempel Usman Rana på Debatten i NRK torsdag. «Dette har ingenting med islam å gjøre. Dette er misbruk av religion», uttalte Børge Brende til NRK Dagsnytt 8. juni. «Terrorister har ingen tro», skrev TV 2s reporter Kadafi Zaman i et blogginnlegg.
Slike utsagn har blitt vanlige. Tidligere har for eksempel også den britiske statsministeren David Cameron sagt det samme om halshuggerne fra Islamsk stat.
Problemet er at dette er en grov forenkling, som i verste fall kan bidra til å skygge for et nødvendig oppgjør med svært problematiske og dypt nedgravde trekk i den islamske tradisjonen. År 630 e.kr., år 8 i den muslimske tidsregningen, inntar Mohammads styrker det som skal bli muslimenes helligste by, Mekka. Han beordrer at ingen i byen skal dreps, unntatt fire menn og to kvinner. Navnene leses opp. En av mennene kalles frem. Hans forbrytelse var at han hadde kritisert islams profet. Tre ganger sverger han sin troskap til Mohammad. Fra nå av skal han være lydig. Tre ganger avviser profeten hans troskapsløfte. Til slutt rekker profeten ham likevel hånden, tilsynelatende som et tegn på storsinnethet. Men så snur han seg mot sine tilhengere.
