Debattkultur i opposisjon

Et godt utgangspunkt for en konstruktiv debatt er å sette seg grundig inn i motpartens beste argumenter.

Debattkulturen har ulike vekstvilkår i ulike deler av Kristen-Norge.

Mens man i luthersk sammenheng ofte har hatt gode tradisjoner for meningsbrytning, har uenighet blant annet i forskjellige karismatiske sammenhenger oftere blitt forstått som konflikt.

Heldigvis ser dette ut til å være i ferd med å endre seg. Ikke minst blant yngre kristne er nå utdanningsnivået så høyt at det er vanskeligere å slippe unna med lettvinte påstander og karakteristikker.

På den annen side kan vi også i dag bli dratt med i en uniformeringskultur hvor frykten for å være kontroversiell fører til at mange vegrer seg for å ta aktivt stilling i aktuelle spørsmål. Vi skal derfor være glade for de arenaene som finnes der det er anledning til å drive saklig og informert meningsutveksling.

Kristenfolket har over lang tid vist seg som en mobiliserbar gruppe med kraft til forandring her i landet. Ikke minst på 1800-tallet ble dette tydelig gjennom oppblomstringen av bedehusbevegelsen og de kristne organisasjonene, og dessuten også frikirkeligheten.

I tillegg har engasjerte kristne både i og utenfor Den norske kirke på bred front gått i bresjen for at det har blitt opprettet skoler, diakonale institusjoner og studiesteder hvor et stort antall mennesker har fått både hjelp, støtte og kompetanse til å bidra som gode samfunnsborgere.

Nå er situasjonen på mange måter vanskeligere enn på lenge. Flere tunge kristne aktører beveger seg i motvind, og rekrutteringen er svakere enn før. Da er det ikke uten videre lett å se optimistisk mot fremtiden. Men nettopp da er det særlig viktig å unngå resignasjon og offermentalitet.

Hvis gjennomgangstonen blir at man synes synd på seg selv og kritiserer de kreftene i samfunnet som arbeider for noe annet, står man i fare for å styrke de kreftene man ønsker å svekke. Et godt alternativ er da å legge positivt vekt på det man selv tror på, og å arbeide iherdig for dette. Da er det ikke minst viktig med en god debattkultur, slik at den offentlige samtalen kan bidra til en god samfunnsutvikling.

Et godt utgangspunkt for en konstruktiv debatt er å sette seg grundig inn i motpartens beste argumenter. Som regel sitter ingen av oss på den hele og fulle sannhet alene. Vi trenger å bli korrigert av hverandre. Også fra dem som er dypt uenige med oss selv kan vi ofte lære noe. Ved å strekke oss for å forstå den vi samtaler med, får vi et bedre utgangspunkt for å presentere og forklare våre egne argumenter i sin rette sammenheng.

Motsatt er det et dårlig grunnlag for en god debatt å karikere motpartens argumenter for så å imøtegå disse. I verste fall er det selve sannheten som står på spill hvis vi presenterer motpartens tenkning på en feilaktig måte.

Under forrige ukes Oslo Symposium fikk vi eksempler på begge deler.

Nett-TV: Her kan du se talene fra Oslo Symposium i opptak

Også i debattspaltene her i Dagen finner vi eksempler på begge deler.

Det kan være behagelig å lytte til talere som bekrefter alle våre egne antakelser. Særlig hvis vi kan plassere ansvaret for de aktuelle problemene hos andre enn oss selv. Men hvis målet er å forandre samfunnet, er det bedre å først spørre hvordan vi selv kan bidra til denne endringen. Og så å granske og slipe våre egne argumenter slik at vi står best mulig rustet i kampen.