De lange korridorene. Være der livet er

Jeg ønsket å skrive denne kronikken i førjulstiden. Midt i adventstiden som jeg er så glad i. Kanskje noe av det jeg opplevde kan hjelpe andre. 

Noen ganger i livet er det lange korridorer. De som ofte står i veien for oss til å nå fram dit vi vil. Andre ganger leter vi kanskje etter en vegg å lene oss til. Lange, rette og stille korridorer er passerte. Jeg ser hva som er i enden. Andre ganger setter vi oss på en stol, eller langs en vegg. 

En kjølig oktoberdag lærte jeg meg å bli glad i korridorer. Ikke de som er tomme, men der det er liv. Ikledt hvite frakker valfartet leger og sykepleiere fram og tilbake i gangene på sykehuset. Medmennesker som gjør en jobb for oss pasientene. Renholdere og annet helsepersonell var også i full fart.