MENNESKELIV: Mange har akseptert at fosteret er et påbegynt menneskeliv, men at det er vanskelig å se for seg gode alternativer til en lov om selvbestemt abort. Bildet viser en fosterdukke i hånden til en kvinnelig abortmotstander.
Foto: Esteban Felix, AP Photo / NTB scanpix
De beste argumentene
I tenåringstiden brukte jeg og mine jevnaldrende mye tid på å diskutere hva som var de beste argumentene for vern av fosteret. Med økende kunnskap om fosteret og kvinner som er ufrivillig gravide, bør vi kanskje børste støv av noen av de klassiske argumentene for retten til liv.
Abortdebatten på 70-tallet var preget av slagord som skulle nedtone fosterets verdi som menneske. «Fosteret er bare en celleklump» var ikke en uvanlig uttalelse, som om et påbegynt menneskeliv kan reduseres til en utvekst. Argumentet skyldtes ikke at man på 70-tallet manglet grunnleggende kunnskap om fosteret; det visste man ganske mye om. Derimot ser det ut til at strategien var å fjerne grunnlaget for at fosteret i sin tidlige fase har krav på vern.
De siste tjue årene har dette argumentet mistet mer og mer av sin kraft. Jeg tror det skyldes to forhold: For det første har abortdebatten endret karakter fra 70-tallets enkle slagord (i hvert fall til nå nylig). For det andre er flotte fargefotografier av fosteret tilgjengelig, og informasjon om fosterets utvikling er blitt allemannseie. Gravide i dag har tilgang til enorme mengder informasjon om svangerskap og barnet de bærer på, og det er fascinerende å følge fosterets utvikling fra uke til uke.
Jeg mener det er grunnlag for å si at argumentasjonen for fri abort har endret seg fra å nedtone fosterets betydning til å betrakte det som det minste av to onder. Mange har akseptert at fosteret er et påbegynt menneskeliv, men at det er vanskelig å se for seg gode alternativer til en lov om selvbestemt abort.
