Daniel 9 peker rett mot Jesus på korset

Hvis vi vil rydde i debatten om Israel, løfter og oppfyllelse, kommer vi ikke utenom Daniel 9,24–27. Her samles folk, by, synd, skyld, pakt, helligdom og den Salvede i én og samme profeti. Nettopp derfor er denne teksten så avgjørende.

Daniel 9 står heller ikke løsrevet fra det som går forut. I kapittel 8 fikk Daniel synet om de 2300 kvelder og morgener, og Gabriel ble sendt for å forklare synet. Daniel forsto nok av alvoret til å bli slått ned, syk og forferdet. Når kapittel 9 åpner, møter vi derfor ikke en mann som spekulerer, men en profet på kne, i bekjennelse og bønn for folk, by og helligdom. Da kommer Gabriel tilbake med innsikt og forstand. Det er derfor naturlig å lese Daniel 9 som videre oppklaring av det som fortsatt sto åpent.

Og hva er så tyngdepunktet i profetien? Det ligger allerede i vers 24: «å gjøre slutt på overtredelsen, forsegle synder, dekke over skyld og føre fram evig rettferd.» Dette er ikke først og fremst språk om geopolitikk. Det er frelsesspråk. Det peker mot syndens oppgjør, mot soning og mot den rettferdigheten som kommer fra Gud.