Den «bortkastede» stemme

I sin «akk-og-ve» lederartikkel (15.10) etter Kristelig folkepartis (KrF) nedtur etter valget nevner Dagens redaktør fortiden da «det tidvis virket som kristenfolket ble behandlet som stemmekveg» … Men slik er det altså ikke lenger, mener han. Likevel – det ser ut til at verken Dagen eller KrF synes å ha kommet ut av denne måte å betrakte velgerne på: – Står man under en fane merket «kristenfolket» bør man også være KrF-velger.

Men kristenfolket er noe langt mer enn stemmekveg som ikke evner å tenke og vurdere selv. Dette er et valgbudskap i det minste Dagens redaktør bør merke seg. Det har heller ikke manglet (udemokratisk!) kristelig legitimering av det politiske parti KrF både fra pastorer og organisasjonslederes side, en utilbørlig blanding av menighetslederskap og politisk engasjement som bærer bud om liten politisk helhetsforståelse av dagens samfunnspolitiske situasjon, utvikling og utfordring. En bemerkning avdøde biskop Per Lønning en gang lot falle, kan passe her (fritt gjengitt): – soldatene er gode, men fri meg for noen sersjanter!

«Kristenfolket er ikke strategiske nok» klager pastor Sten Sørensen til Vårt Land – en nokså meningsløs uttalelse. Kanskje er det nettopp det vi er – strategisk, vi som ikke gir vår stemme til et parti med retorikk som ikke samtidig er i overensstemmelse med faktisk konstaterbar handling i konkrete saker. Selv fremtredende representanter i KrF har latt det komme til uttrykk at de ikke er 100 prosent enige i partiets politikk. De velger likevel å fortsette på grunn av de «verdier» partiet står for. Men der verdigrunnlag og politisk posisjonering i viktige saker kommer i konflikt, trer normalt samvittigheten inn – og den er åpenbart tøyelig.