Bør Jehovas vitner kalles et kristent trossamfunn?

Jørgen Pedersen i den skandinaviske informasjonsavdelingen til Jehovas vitner er misfornøyd med omtalen han har fått i Dagen (16.6). Pedersen «tenker på uttalelsene om at Jehovas vitner ikke skulle være et 'kristent trossamfunn'». Fra boka mi, «Samfunnet med Jesus – for deg?», som tar for seg Jehovas vitners troslover i 10 punkter (johnson-forlag.no), skrevet etter 13 års ekteskap med et Jehovas vitne, vil jeg her si litt om hvorfor teologien deres ikke kvalifiserer til å kalles det.

«Intet privilegium er større enn det å nærme seg Gud i hans Sønns navn; ingen frelsesvelsignelser kan gis til noen som ikke kommer i hans navn» (Albert Barnes, amerikansk teolog, prest, forfatter og bibelkommentator). Det vil nok Jehovas vitner være enige i, men de kan ikke komme til ham, til Jesus, og det til tross for at Jesus nettopp sier: «Kom til meg alle som strever og har tungt å bære», og i Joh 14,14: «Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.»

«Jesus hevdet aldri at han var Gud. Alt han sa om seg selv, viser at han ikke i noen henseende regnet seg for å være lik Gud – verken i makt, kunnskap eller alder. (…) Gud er alltid den overordnede og Jesus den underordnede, en som er blitt skapt av Gud. Jesus viste gang på gang at han var en skapning som er atskilt fra Gud», sies det i heftet «Bør du tro på treenighetslæren?» s. 16.