Bobler du over?
Sørger vi for å få nok påfyll, eller blir livet med Gud en salderingspost?
Noe av det jeg liker best med å være journalist, er at du veldig sjelden trenger å si hva du mener om ting og tang. Jobben min går ofte ut på å finne noen som kan komme med sterke meninger, og det trives jeg godt med. Men som kristen kan ikke jeg alltid henvise til hva andre mener og tenker. Plutselig kan jeg få et spørsmål om hva jeg tror på og hvorfor jeg gjør det - da kan det være greit å ha et svar eller to på lur.
For noen år siden hørte jeg et vitnesbyrd som gjorde sterkt inntrykk på meg. En frimodig gutt i slutten av tenårene ble etter hvert et fast innslag når det var frie vitnesbyrd i forsamlingen. Det var tydelig at han hadde sett og lært noe som gjorde at det boblet over - han bare måtte fortelle oss andre om livet sitt med Jesus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En kveld nølte han litt, men kom etter hvert luskende fram. «I dag har jeg egentlig ikke noe å dele», begynte han forsiktig. Så forklarte han at den siste uka hadde vært hektisk, med mye å gjøre både på skole og fritid. Han hadde ikke lest i Bibelen, han hadde ikke brukt tid med Gud, han hadde ikke hørt noe forkynnelse. Gudslivet hadde rett og slett vært fraværende.
Gutten innså at det ikke hadde kommet noe inn - og da hadde han heller ikke noe å gi videre til oss andre. Dette ble så alvorlig for ham at han valgte å dele det med resten av forsamlingen. Dermed ble et ikke-vitnesbyrd en viktig påminnelse om at det er viktig å få regelmessig påfyll fra «det levende brød».
Hvordan bruker vi tiden vår? Sørger vi for å få påfyll, slik at vi kan dele våre vitnesbyrd med andre - enten vi har det bra, forferdelig eller helt greit? Eller er det slik at livet med Gud blir en salderingspost som vi bruker for å fylle ørsmå tomrom i en altfor hektisk hverdag? For min del blir det dessverre altfor ofte slik. Jeg synger gjerne «Jeg vil gi deg alt», men prioriterer likevel ikke Gud. Det tror jeg får konsekvenser - både for meg selv og alle som er rundt meg. For hvordan kan jeg gi videre Jesu kjærlighet når jeg ikke bruker tid til å la den samme kjærligheten påvirke livet mitt?
Jesus har gitt alle kristne et oppdrag om å være hans vitner på jorden. Stillingsbeskrivelsen er ikke så veldig detaljert, det er opp til oss å finne ut hvordan vi kan gjøre det på en best mulig måte. Men jeg tror det hjelper å være forberedt. Og forhåpentligvis kan vi hjelpe hverandre, inspirere hverandre og utfordre hverandre, slik at vi sammen kan utgjøre Kristi kropp her på jord. Og det gjelder oss alle - til og med journalister som aller helst foretrekker å stille spørsmål.
Nils-Ove Støbakk
journalist i Dagen
