«Black Saturday»

7. oktober våknet vi til et mareritt da nyhetene etter hvert kom med verre og verre hendelser. Flere og flere drepte etter at hundrevis av Hamas-terrorister brøt seg inn over grensa fra Gaza og inntok over 200 forskjellige bosetninger samtidig.

Det skulle vært en helt vanlig lørdag – Shabbat – og vi venninner hadde avtalt å møtes på en happening i en annen kibbutz her i nord – med kunstutstilling og musikk. Så fikk vi plutselig beskjed om at det var avlyst på grunn av situasjonen i sør, noe vi syns vart rart, helt til vi fikk høre nyhetene.

Allerede dagen etter ble vi oppfordret av kommunen til å evakuere, helst 50 kilometer unna grensa til Libanon, for det var klart at så snart at krigen begynner i Gaza så ville også Hizbollah hive seg med. Dessuten var de redde for at det som skjedde i bosetningene i sør også kunne skje her i området. Så vi pakket fort noen ting for to til tre dager og dro opp til en campingplass sør på Golanhøyden.

Jeg, Corinne gravid i niende måned og lille Leanne, kun litt over året og så vidt begynt å gå da, vi sov på madrasser på gulvet. Jeg måtte jobbe, først ute der det var bord og stoler, og senere da det ble for varmt, inne i aircondition med tre madrasser som skrivebord!

For de som ikke vet, så er jobben min eksport og import-koordinator hos Elcam Medical, en kibbutzfabrikk som ligger rett på Libanon-grensa. De lager plaststopper til infusjon til helsevesenet og er et av de tre største i verden. Siden fabrikken i kibbutzen ble stengt, måtte alle jobbe hjemmefra. Kun den andre fabrikken fortsatte å produsere som normalt, så vi ble presset til å få sendt mest mulig ordrer, før også den ble stengt.

Etter noen dager der flyttet vi til et annet sted på Golanhøyden, hvor vi bodde cirka en uke og dit kom også resten av familien og eks-familie. På begge disse stedene bodde vi gratis, siden det var gjennom kjente. Så ble det pakking på nytt og vi flyttet oss til et fint B&B kibbutzhotell ved Genesaretsjøen, men her måtte vi betale. (Alle bosetninger som ligger opp til fem kilometer fra Libanon – grensa får betalt evakuering av staten, mens vi som ligger 5,3 kilometer unna får ikke noen økonomisk hjelp.) Vi ville komme oss nærmere sykehuset siden Corinne skulle snart føde.

18. oktober kom lille Liv til verden; 4.150 gram stor ved keisersnitt, og endelig litt glede i denne uvirkelige og grusomme tida. Allerede etter to dager kom de hjem, det vil si til det nye hjemmet vår – på kibbutzhotellet. De hadde heldigvis ordnet med mesteparten på forhånd. Bare vugge som manglet, som de fikk låne fra hotellet. Likevel var det tungt for Corinne å ikke komme hjem på ordentlig etter fødselen. De bodde i en ettroms leilighet, så siden de små vekket hverandre om natta, så sov Leanne inne hos meg.

I helgene pleide jeg å kjøre hjem for noen timer, selv om veien var utrygg, spesielt for å vaske klær, men også for å koble av litt fra alt. Pakket litt om i full fart og kjørte så tilbake. Jeg ble vant til å pakke veldig fort, etter å ha måttet flykte i full fart. Og kofferten står alltid klar, i tilfelle vi må dra i all hast.

Så etter fem uker som flyktning, var det nok for meg og jeg kjørte hjem. På veien gikk alarmen i kibbutzen, som jeg fikk vite av Corinne underveis. Det var litt skummelt og veiene var ganske tomme. Men da jeg kom fram til Kfar Szold, var det over. Siden det har alarmen gått her kun to ganger.

Nesten alle butikker i nærmeste by, Kiryat Shmona, er stengte og det er dårlig med helsetjeneste, men vi har stort sett det vi trenger her. Det smeller stadig vekk rundt oss, både rakettangrep fra Libanon og fra våre kanoner.

Siden «Black Saturday» 7. oktober har tida liksom stått stille, og landet har vært i sorg og sjokk. Ingen kan forstå at noe slikt kunne skje og hver dag er det nye soldater som dør i kamp og enda er det 128 israelere fanget i Gaza.

Vi hører selvfølgelig og ser hva som skjer i Gaza, men det er dessverre ingen annen utvei enn å få bort Hamas, som ikke er interessert i fred og som bare utnytter den vanlige palestiner i Gaza.

Israel har jo rett til å forsvare seg, noe som hvert annet land også ville ha gjort.