Bibelen avviser likekjønnet ekteskap

Pinsevennen og MF-professoren Terje Hegertun går nå inn for at to av samme kjønn kan inngå ekteskap. Dagens sjefredaktør Vebjørn Selbekk har med rette omtalt Hegertuns liberale syn som «et teologisk havari».

Selbekk advarer: «Det samme tankegodset som har forårsaket avkristningen av ekteskapsforståelsen i Den norske kirke, truer nå frikirkelige miljøer. Ingen kristen bevegelse må tro at de er immune mot den massive påvirkningen fra liberalteologiske ideer.» (Dagen 25/5)

Metodistkirken i Norge og Det Norske Baptistsamfunn er allerede preget av opprivende uenighet i dette spørsmålet.

Debatten etter utgivelsen av Hegertuns bok viser at også Pinsebevegelsen sliter med læremessige utfordringer. Avisen Vårt Land har markert seg sterkt på liberal side.

Her finner vi mange intervjuer og innlegg som vektlegger homofiles følelser og opplevelser. Få er opptatt av hva Bibelen lærer.

Reformatorisk og evangelisk kristendom har lagt vekt på at Skriften alene er norm for tro, lære og liv. I utredningen «Homofile i kirken» (1995) drøfter professor Hans Kvalbein ulike former for homoseksuelle forhold.

Han avviser at Rom 1,18-32 bare gjelder sosialt betingede uttrykksformer som for eksempel pederasti, kultisk homoseksualitet eller homoseksuell prostitusjon.

Teksten «understreker det allmenngyldige i bildet av den homoseksuelle adferd som frafall fra Guds skapervilje».

Liberale teologer anser ikke de bibelske skrifter som Guds Ord, men som tidsbetingede menneskelige vitnesbyrd og forestillinger.

Han avslutter sin gjennomgang av teksten slik: «Homoseksuell adferd ... hører til blant de mange synder som påkaller Guds vrede, og som fører til dødsdom på dommens dag.»

Det er synder som utelukker fra Guds rike om en ikke vender om fra dem (1 Kor 6,9-11).

I tilknytning til 1 Tim 1,9-10 skriver han: «Homoseksuell adferd er i strid med det sjette bud, som er en del av de ti bud, og som har full gyldighet både i den gamle og den nye pakt.»

Ekteskapet er innstiftet av Gud med sikte på forplantning. Det er ikke mulig å tolke Bibelens ord om ekteskap og homoseksuell adferd slik at her gis grønt lys for ekteskap mellom to av samme kjønn.

De fleste liberale teologer vet dette. Men de anser ikke de bibelske skrifter som Guds Ord, men som tidsbetingede menneskelige vitnesbyrd og forestillinger.

Da har de brutt med det reformatoriske skriftprinsippet. De representerer en vranglære som Jesus og apostlene advarer imot.

Prester og biskoper som lover troskap mot Skrift og bekjennelse, men samtidig godtar og velsigner ekteskap mellom to av samme kjønn, mangler dessuten personlig integritet og har ikke krav på respekt som ledere.

Øyvind Gaarder Andersen er leder for Pinsebevegelsens teologiske refleksjonsgruppe. Til Dagen 25/5 ga han tydelig uttrykk for at det i Pinsebevegelsen ikke er rom for to syn i spørsmålet om homofilt ekteskap.

Han viser til Pinsebevegelsens trosgrunnlag, der det står: «Vi tror at Gud har innstiftet ekteskapet mellom kvinne og mann som den naturlige rammen for samliv.»

Det vil splitte Pinsebevegelsen dersom det blir åpnet for to syn, hevder Andersen. Han fortjener støtte.

Fra liberale homofile kan vi høre: Gud som er kjærlighet, har skapt oss sånn. Derfor må alle akseptere at vi får leve i samsvar med vår legning.

En slik tenkning overser at alle mennesker er født med lyster og begjær som står imot Gud.

I forhold til Guds bud og vilje er vi alle skyldige. Derfor er evangeliet om syndenes forlatelse nødvendig til frelse.

Men den som har møtt Jesu tilgivende kjærlighet og blitt gjenfødt til et nytt liv, blir utfordret til etterfølgelse: Synd ikke mer.

Alle Guds bud har formen: Du skal ikke! Grensesettingen er tegn på kjærlighet fra den Gud som elsker oss og ønsker at vi skal ha et godt liv og vinne frem til evig salighet.

Å være en Jesu disippel kan innebære forsakelse, spott og motgang. Men Guds barn har alltid del i Guds løfter og velsignelser.

All erfaring viser at der vranglæren blir tolerert, sprer den seg som kreft og ødelegger en menighet innenfra.

Det finnes kristne med homofil legning som vil leve i pakt med Guds ord. Disse bør inkluderes i kristne forsamlinger og kunne ha tjenester som er i samsvar med deres nådegaver.

Men aktivister som arbeider for å åpne for homoseksuell adferd, bør ikke få mulighet til å øve innflytelse.

Og ledere, forkynnere, ja, også menigheter, som gir grønt lys for ekteskap mellom likekjønnede, bør avvises av kirkesamfunn som vil ha Skriften som norm.

All erfaring viser at der vranglæren blir tolerert, sprer den seg som kreft og ødelegger en menighet innenfra.

Til slutt: Varm takk for Jan Bygstads gode bibelske veiledning i Dagen 15. juni.