Bergprekenen – ikke moralbud, men menneskets sanne liv i Gud

Jesu Bergpreken (Matt 5–7) blir ofte tolket som et moralsk program for hvordan mennesker bør leve i en ufullkommen verden. Denne forståelsen gjør Jesu ord til en form for etisk tilpasning til syndens realitet, der budene fremstår som krevende idealer for håndtering av livets realiteter. 

En mer presis teologisk lesning er at Bergprekenen ikke er tilpasset den falne virkeligheten. Den beskriver i stedet den tilstand og livsform som Gud skapte mennesket til fra begynnelsen av, en virkelighet som fremdeles er uforandret fordi den springer ut av Guds eget vesen.

Ifølge Skriften er mennesket skapt i Guds bilde, og satt for å leve i fullkommen relasjon til Ham, preget av kjærlighet, rettferdighet og fred. Fallet innførte noe nytt. Hat, vold, frykt og urett, men endret likevel ikke det grunnleggende for hva mennesket egentlig er skapt til å være. Jesu ord er derfor ikke en respons på syndens verden, men en åpenbaring av hvordan mennesket faktisk skal leve, uavhengig av sine omstendigheter.