| Debatt
Barn prøver seg fram for å forstå språket og naturen
SPRÅK OG KJØNN: I en fantastisk naturlig pedagogisk prosess prøver barna seg fram ved å si et ord de husker, for så å få bekreftelse eller korreksjon, skriver Anne Gunn Pettersen.
Adobe Stock
Jeg leste om en liten gutt som sa «jeg jente, jeg prinsesse». Det ga meg noen tanker om barns utvikling.
Hvis den lille gutten hadde hatt en onkel med motorsykkel, og hadde sagt «der moped», tenker jeg onkelen hadde sagt «nei, motorsykkel». Eller hvis naboen hadde katt og barnet sa «der vovvov», hadde naboen sagt, «nei, katt – mjau». Videre lærer barna etter hvert forskjell på bil og traktor, kopp og glass, jakke og genser, piano og orgel – det er enorme mengder av detaljer som skal opptas i de små hjernene.
Derfor tenker jeg vi må si «nei, du er gutt, prins» når gutten sier «jeg prinsesse». Barn prøver seg fram for å forstå språket og naturen. På alle andre områder retter vi på språket hos barna. Allerede når ordet «mama» kommer fra babyen, retter vi til «papa» hvis det er faren som holder den, og omvendt. Slik lærer de hele tiden. «Fly» kan være «flue», «svart» kan være «mørkeblå», «salve» kan være «lim» o.s.v. – de må lære hva som er hva og hvordan vi betegner det. I en fantastisk naturlig pedagogisk prosess prøver barna seg fram ved å si et ord de husker, for så å få bekreftelse eller korreksjon.
