LYKKE: Mange ateister argumenterer for at det kun er lykke som avgjør om livet er meningsfullt eller ikke. Bildet viser den britiske vitenskapsmannen Richard Dawkins, som for noen år siden frontet en ateistisk reklamekampanje i London.
Akira Suemori, AP/NTB scanpix
Ateismekritikk – eller bare religionskritikk?
I et religiøst perspektiv kan man tenke at livet er meningsfullt, selv om du lider her og nå – fordi det ikke er ditt ansvar å gi det mening. Det er allerede gjort. Mening er noe vi kan finne, ikke noe vi må finne på.
Religionskritikk gjør oss bedre og mer reflekterte – den er viktig. Samtidig er ikke all kritikk like informert. Tenker ateister at det er like viktig med ateismekritikk også? Vil man ta utfordringen, eller vil man bare svare med enda mer religionskritikk?
Mange synes å tro at et verdensbilde uten Gud er nøytralt. Jeg vil her argumentere kort for at dette ikke er tilfellet. Tvert imot har det store konsekvenser for hvordan vi lever, føler og tenker. Til og med for rasjonaliteten og etikken – som man bygger religionskritikken på. Det er en enorm forskjell på om Gud finnes eller ikke. Det handler om hvilken virkelighet vi lever i.
For en ateist er livet dypest sett menings- og verditomt. Det finnes ingen (Gud) som har gitt det verdi. Vi er produkter av blinde tilfeldigheter. Vi lever på en prikk i et enormt verdensrom, i en ørliten del av universets lange historie.
