Arkeologen som måtte vedgå at Lukas hadde rett

Teorier om «Den historiske Jesus» hevdet på 1800-tallet at Lukas’ skrifter var fulle av feil. Så begynte en ateistisk arkeolog å bruke Apostlenes gjerninger under utgravninger av oldtidsbyer i Lilleasia.

Lukas – evangelisten, legen, misjonæren og historikeren – han som skrev Juleevangeliet: Kan vi stole på det han forteller? Er han troverdig?

Spørsmålet er heller: Hvem ville du ha mest tillit til – den som kontrollerte et nytt kart fra skrivebordet eller den som gikk det opp, ute i terrenget?

Briten Sir William Ramsay, (d. 1939), av mange regnet som en av de store arkeologer og adlet for sitt verk, ble utdannet i Tyskland. Her ble han snart ateist og en sterk tilhenger av den kritiske «Tübingerskolen». Denne hevdet at Lukas’ skrifter var fulle av feil og skrevet langt utpå 100-tallet.

Ironisk nok ble han i yngre år satt til å grave ut oldtidsbyer i Lilleasia. Men de «hjelpemidlene» han hadde, var dårlige kart og – Apostlenes gjerninger (Apg.). Han forteller:

«Men snart fant jeg meg ofte i kontakt med dette skriftet som en autoritet i Lilleasias topografi, oldtid og samfunn. Gradvis gikk det opp for meg at selv i de forskjellige små detaljene viser fortellingen seg å være makeløst sannferdig. (…) Lukas er en historiker av første klasse (…), denne forfatteren burde bli plassert sammen med de aller største historikere.»

Siden ble Ramsay en kristen og en berømt forfatter.

Den amerikanske teologen Norman Geisler summerer det opp slik: «Sir William Ramsay tilbrakte 20 år med arkeologisk forskning i området som Lukas skrev om. Hans konklusjon var at ved referanser til 32 landområder, 44 byer og 9 øyer, gjorde Lukas ingen feil. Dette er en dokumentasjon som en historiker uansett tidsalder bare kan misunne.»

Hvem var han?

Lukas ble Paulus’ følgesvenn cirka år 50 (Apg. 16, 8f.), på Paulus’ andre misjonsreise. Han skal ha skrevet sine verk i Hellas etter at apostelen var død.

Det lukanske historieverket (Lukas-evangeliet og Apg.) regnes av mange som kanskje det aller fineste historieverket vi har fra Oldtiden. Jeg har samlet et helt knippe med sitater av autoriteter i Det nye testamente (NT) som bekrefter det; her er bare noen få av dem:

«Hva Apg. angår, så er bekreftelsen av historisk troverdighet overveldende, (…) hvilket som helst forsøk på å fornekte dets basale historisitet, selv i detaljerte saker, må nå anses som absurd. Historikere som arbeider med Romertiden, har lenge tatt dette som en selvfølge.» (Den britiske historikeren på klassisk Romertid, A. N. Sherwin-White.)

«Hvor enn moderne granskning har vært i stand til å kontrollere nøyaktigheten i Lukas’ verk, har dommen vært enstemmig: Han er en av de fineste og dyktigste historikere i den klassiske verden.» (Professor i NT ved Wheaton College, John Piper)

Tre av lærere på Menighetsfakultetet som jeg ble kjent med og som hadde undervist i NT i 35–40 år, Edvin Larsson, Hans Kvalbein og Bjørn Helge Sandvei, svarte følgende på spørsmålet – kan vi stole på Lukas: «Jo mer jeg studerer Lukas, desto mer blir jeg imponert over hans eksakthet!»

Lukas forteller at budskapet var pålitelig – overlevert av dem som fra først av var øyenvitner og tjenere for Ordet. Han har nøye gått igjennom alt fra begynnelsen av og skrevet det ned i sin sammenheng.

Lukas beskriver tidspunktet for da Døperen Johannes begynte sin gjerning: I keiser Tiberius’ 15. regjeringsår [14+15= år 29] og da Pilatus var landshøvding i Judea (26–36). Flere andre nevnes.

Ved at Lukas dynger slik på med fakta, står han selvsagt lagelig til for hugg dersom det han skriver, ikke er riktig – det kunne jo kontrolleres allerede i den første kristne tid – men det ser ut som om han våger det likevel.

Også i vår tid er selvsagt Lukas kontrollerbar. Den britiske teologen, historikeren og forskeren Colin Hemer satte Lukas’ troverdighet på den aller hardeste prøve:

Fra siste halvpart av Apg. plukket han ut hele 84 ytterst spissfindige detaljer av historisk og geografisk karakter. Disse analyserte han med kirurgisk nøyaktighet. Etter lang tids studium fant han ut at 83 av disse 84 «detaljene» stemte.

Men nr. 84 ble ei nøtt: Hvorfor skriver Lukas i kapittel 19 om opprøret mot Paulus i Efesus at byskriveren skal ha sagt: «Vi har da guvernører!» Det greske ordet for «guvernør» står i flertall (anthupatoi). Byen hadde vel bare én guvernør? Ved nærmere undersøkelse fant Hemer siden ut at på dette tidspunktet, under opprøret i år 54, hadde Efesus to guvernører! De to styrte samtidig, de ene var på vei ut av embetet og den andre var på vei inn.

Så en kan sannelig spørre: Om det er så at Lukas er så nøye på de tilsynelatende uvesentlige detaljene, hvor meget mer skulle han ikke være å stole på når han vet at han skriver om helt avgjørende ting?

Her kort, angående Juleevangeliet, så er det verd å merke seg at Justin Martyr, født cirka år 100 og drev en filosofskole i Roma, var fra Nablus i Israel. Derfor burde han da vite mye bedre enn alle forståsegpåerne anno 2020 – med sin korte avstand til begivenhetene både i tid og sted:

«Det fins en landsby i jødenes land, 34 stadier [7 km, altså Betlehem] fra Jerusalem, hvor Jesus Kristus ble født og som du også kan forhøre deg om i skatteregistreringene foretatt av Kvirinius, den første landshøvdingen i Judea» (Apologia, I, 34). Dette kunne han knapt ha våget uten at han var sikker på at disse eksisterte.

Så Lukas er en trygg evangelist og formidler. Stol på ham, og ta konsekvensen av det han skriver!