Apotekenes viktigste oppgave er å være apotek

Jeg skriver disse linjer i egenskap av en som snart vil bli nitti år gammel. I denne alder har man en stadig voksende liste av reseptpliktige medisiner og andre farmasøytiske varer. De er uunnværlige. De er livsviktige.

Men noen av disse varer kan man ikke få uten videre. Man må bestille dem på forhånd. Dette betyr at man først må dra til apoteket for å bestille dem og så etter noen dager komme tilbake for å hente dem. Dette er ikke bare lett for folk som er avhengige av å være kjørt fram og tilbake.

Apotekene begrunner denne situasjon med at de har begrenset lagerplass. Men samtidig selger apotekene varer som ikke nødvendigvis er apotekvarer. Disse varer opptar jo plassen som de egentlige apotekvarer burde ha. Dette er uakseptabelt. Dette kan ikke fortsette.