Apati eller entusiasme

Her en dag ble jeg sittende og lese noen sitat av den amerikanske forkynneren Vance Havner, og stanset ved følgende: «Skriften lærer at tiden vil ende i anarki, frafall, og apati (anarchy, apostasy, and apathy). Anarki i verden, frafall i den bekjennende kirke, og apati i den sanne kirke».

Mye kunne vært skrevet om folks holdninger til lover og regler, og ikke minst til politikere og domstoler som gir og utøver dem. Samfunnet er blitt så byråkratisert og detaljregulert at mange etter hvert trekker på skuldrene. Mange spaltemillimeter er også skrevet de siste årene om frafallet i den bekjennende kirke. Likevel er det apatien i den sanne kirke som burde oppta oss mer.

Definisjonen på apati sier oss noe om mangel på følelser, motivasjon eller entusiasme. En person er passiv eller likegyldig til aspekter knyttet til følelser, det sosiale eller det sjelelige livet. I denne settingen tenker jeg da på manglende interesse som mange av oss kristne viser i åndelige ting som bønn, studium av Guds ord, evangelisering, det å stå opp for rettferdighet, alvoret over at livet har to utganger og så videre. Faktisk er apati trolig det største problemet som kristenheten står overfor i dag.