FRISKOLER: Støre-regjeringen har begynt sitt varslede angrep på friskolene, skriver Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Ap og Sp tar sitt første strupetak på friskolene

Støre-regjeringen har begynt sitt varslede angrep på friskolene. I deres budsjett kutter de 35 millioner kroner i støtten til bygg, og i Hurdalsplattformen lover de å stramme inn friskoleloven ved å fjerne profilskoler og ved å gjøre det vanskeligere å utvide og å starte nye friskoler.

De har også varslet at de nå ikke vil godkjenne noen nye. Dette er det første strupetaket fra denne regjeringen på norske friskoler.

En rekke partier på venstresiden har vedtatt at de skal styrke muligheten folkevalgte har til å si nei til utvidelser av eksisterende skoler og opprettelsen av nye. Med andre ord: De vil gi kommunene vetorett til å si nei til friskoler uten grunn.

Dette har Arbeiderpartiet ønsket seg lenge, og viktigheten av foreldrenes rett til å velge mellom et mangfold var dessverre ikke viktig nok for Senterpartiet til at de kjempet mot disse forslagene. Jeg skjønner godt at friskolene er bekymret. Det er de med rette.

For dette er en bekymringsfull utvikling. For ikke lenge siden så vi Stavanger Arbeiderparti foreslå at religiøse friskoler skulle miste statsstøtten, mens støtten til skoler som representerer et pedagogisk alternativ skulle få bestå. Begrunnelsen er frykt for såkalt ensretting på religiøst grunnlag.

Forslaget er et uttrykk for en autoritær liberalisme, hvor statsstøtten blir en belønningsordning for holdninger som politikerne liker. Statsstøtten er ikke en premie. Det ville vært en farlig utvikling. I et demokrati finnes det ulike meninger og oppfatninger, og rommet for nettopp dette er selve definisjonen av et demokrati.

Retten til å være annerledes og ikke mene det samme som flertallet, er derfor en viktig kvalitet ved vårt demokrati. For toleranse handler først og fremst om å respektere de meninger og holdninger en selv ikke er enig i.

Forslaget fra Stavanger Arbeiderparti er et uttrykk for intoleranse og mangel på respekt for mindretallets rettigheter i et demokrati. Tegner dette et bildet av hva vi kan forvente oss fra den nye regjeringen fremover? Jeg er redd for det. Det viser i beste fall en ignorant manglende forståelse av friskolene.

For KrF er retten til å drive frittstående skoler med offentlig støtte en oppfyllelse av demokratiske mindretallsrettigheter slik de er nedfelt i sentrale konvensjoner i FN og Europeiske Menneskerettigheter.

Det handler om foreldreretten som skal sikre de muligheter foreldre og et mindretall i vårt samfunn har til å velge oppdragelse for sine barn på den måten de mener er riktig. I et pluralistisk samfunn skal kvaliteten i demokratiet kjennes på hvordan storsamfunnet behandler minoritetene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jeg mener at friskolene er en selvfølgelig og positiv del av skolemangfoldet. Når man kutter i tilskuddet og gir vetorett eller regulerer ned elevplassene i friskolene fra nasjonalt eller kommunalt hold – ja, da innskrenkes den foreldreretten.

For KrF er det viktig å respektere familiene og deres valg. Det er ikke et mål i seg selv at elever skal gå på friskole. Men det er viktig mål at man skal kunne det – at vi har et skoletilbud som sikrer grunnleggende demokratiske rettigheter.

Gir man vetorett til kommunene, overstyrer man foreldreretten. Regulerer man ned elevplassene, forminskes foreldre og barns valgfrihet. Fjerner man den offentlige støtten, innføres et klasseskille.

Da blir det ikke mulig for «vanlige folk» å velge noe annet enn offentlig skole. Men det er kanskje ikke vanlige folk som går på friskoler …?