Åndens dåp og åndens fylde
- Jeg har ikke noe behov for å forsvare alt bedehus-tradisjonen har formidlet av lære og holdninger. Faren for å utslukke Ånden, som Bibelen advarer mot, er reell for alle gjenfødte kristne og i alle Guds forsamlinger, skriver Erik Furnes.
Jeg sitter og forbereder meg til møtehelg med tema om Den Hellige Ånd.
De siste ukers debatt om Bethel Church og kenoselære viser at temaet er viktig, og det kan virke som lære-tradisjon settes opp mot erfaring.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I et leserinnlegg i Dagen sist uke står det: « Kirke og indremisjon ble flatt etter en del år, jeg ønsket meg noe mer. I møte med trosbevegelsen ble jeg bedt for og lagt hendene på. Da opplevde jeg dåpen i Den Hellige Ånd, mitt åndsliv ble totalt forandret...»
En kan få inntrykk av at bedehus-kristendom er teori og ørkenvandring, mens karismatikk er ånd og liv.
Om dette temaet har jeg hatt stor nytte av heftet «Åndsdåp og åndsfylde» som Carsten Line skrev for over 60 år siden.
Her forteller han om en gang han talte i en forsamling i Sverige, og hvordan han skildret en åndelig krise han hadde vært i, og hvordan han hadde opplevd frigjørelse. Med denne frigjørelse fulgte lykke og glede. Etter møtet kom flere av de ledende brødre til ham og sa at han hadde beskrevet åndsdåpen.
«Mens jeg betegnet opplevelsen for en større frigjørelse i kristenlivet, betegnet disse brødre det for åndsdåp», skriver Line.
Personlig mener jeg at alle gjenfødte troende er åndsdøpte, for «med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme», står det i 1.Kor.12:13.
Like sikkert er det også at vi har behov for åndsfylde og åndskraft i våre liv. Åndsfylde er noe som bør gjentas i den troende sitt liv, for det handler om å gi Ånden mer plass i vårt hjerte.
Ånden kan nemlig være bundet og sulteforet, uten bygningsmaterialer til å gjøre sin gjerning. Jesus sier at hans ord er ånd og liv, og ved det kan vi få Åndens fylde til å bære Åndens frukt, og likeså gjøre at vi i denne verden kan vandre åndelig istedenfor kjødelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg har ikke noe behov for å forsvare alt bedehus-tradisjonen har formidlet av lære og holdninger. Faren for å utslukke Ånden (som Bibelen advarer mot) er reell for alle gjenfødte kristne og i alle Guds forsamlinger.
Saken handler ikke om vi skal være karismatiske eller ikke, for karismatikk handler om frimodig bruk av nådegaver, og der nådegavene ikke er i funksjon, dør arbeidet ut.
Saken handler om veiledning i sunn og usunn karismatikk. Saken handler om hvordan vi skal veilede troende til å leve åndsfylte liv, samtidig som vi ikke villeder enda flere mennesker (spesielt unge) til å tenke at alt som fungerer av tegn og under er rett.
Mange er de som etter en tid trekker seg skuffet tilbake fordi en opplevde at kartet og terrenget ikke stemte. Vi skal leve i stor forventning til hva Gud kan gjøre, samtidig som vi skal hvile i vissheten om at Han vet hva som tjener oss best.
Leter du etter en pågående debatt? Her er oversikten.
Erik Furnes
generalsekretær i Indremisjonsforbundet
