Åndelige nådegaver
Den siste tiden har det vært noen innlegg i Dagen og Korsets Seier om Den Hellige Ånds betydning og manifestasjoner. Men det ligger en fare i å fokusere mer på Den Hellige Ånd enn giveren, Jesus Kristus. Vi står alle alltid i fare for å havne i selvbedrag og i sjelisk rus.
Jeg har vokst opp i frikirkelig sammenheng og hørt mange tungetaler med tydning. Sverre Kornmo sier følgende i sin bok om «Den Hellige Ånd» (Filadelfiaforlaget, 1975): «Det må dessverre konstateres at meget av de åndelige velsignelser i form av Åndens dåp og Åndens gaver, er blitt forflatet og ringeaktet på grunn av overfladisk rus bare i følelseslivet, eller stemninger.»
De Åndelige nådegaver er omtalt på flere steder i Bibelen. Vi kjenner beretningen fra Apg 2,6–8: «Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk. De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere? Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i, …?»
Paulus omtaler de Åndelige gaver i 1 Kor 12. Her sier han at Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig. I slutten av kapitlet sier han: «Taler vel alle med tunger? Kan vel alle tyde dem?» Videre sier Paulus i 1 Kor 14,5: «Likevel ønsker jeg at dere alle talte med tunger, men heller at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse av det.»
