HJEMMEKONTOR: For mange familier ble hjemmekontor en velsignelse; det ble mer tid til å fungere som familie. Forhold ble styrket, skriver Maria Fongen.
Paul Kleiven, NTB scanpix
Alt som før – eller?
Et frislipp etter en vår med store begrensninger
i bevegelsesfrihet og livsutfoldelse kan være en
sunn måte å avreagere på, før vi trår til og finner nye
tilnærminger til et liv som vitterlig ikke kan bli som før.
Vi skriver juli, det skal åpnes opp igjen nå når smittetallene er lave for uteliv, turisme og rekreasjon i sommervarmen. Ikke før har nyheten om åpning for reiser til tradisjonelle feriemål for nordmenn ilt over nettsidene før pågangen hos reisebyråene når høyder ingen før har sett.
Koronavårens smitteangst og restriksjoner virker glemt: Vi er lei isolasjon og sosial avstand; vi ønsker at hjulene skal komme fort i gang igjen, næringslivet opp å gå; vi drømmer om en tid der alt må bli som før.
Visst må det reises med noe mer forsiktighet, folk må innordne seg andre lands bestemmelser hva angår trygg avstand og smittevern, men til sol og varme land skal og må vi. Men, må vi det?