Allehelgensdagens spesielle forhistorie

Det fortelles at pave Bonifatius IV fikk høre at keiser Flavius Fokas i Konstantinopel skulle komme på besøk til Roma. Vi skriver året 608. I all hast fikk paven flyttet en tidligere brukt søyle og satte den opp helt øverst på Forum Romanum, mellom Rostrum – den gamle talerstolen – og Senatsbygningen. På pidestallen ordnet han med innmeisling av en ærefull innskrift på hele 17 linjer. 

Denne «smøringen» hadde selvsagt en bestemt hensikt: Det vakre, ja enestående Pantheon-tempelet stod relativt urørt, i motsetning til de mange gamle minnesmerker og praktbygg fra Romas storhetstid. Keiser Hadrian hadde i år 124 e. Kr. gjenoppbygd dette rundt 150 år gamle rundtempelet. Det var viet de ca 3000 gamle romerske gudene (pan-theon = alle guder). Det ble ikke ødelagt eller brukt som steinbrudd da kristendommen ble godtatt år 313 og vedtatt 380, for det skulle stå som minnesmerke over byens storhetstid. 

Men dets dører var stengt, og nå hadde det stått «ubrukt» i over hundre år. Nå ville paven «rense» det for alle avgudene og omgjøre det til gudstjenestelig bruk. Heldigvis godtok den gjestende keiseren planen. Søylen på Forum, som ennå står, må ha falt i hans smak: paven fikk det faktisk i gave. Ifølge den angelsaksiske munken Beda (d. 735) skulle «minnet om alle helgener i fremtiden æres på det stedet som tidligere hadde vært viet til tilbedelse, ikke av guder, men av demoner».